1 Og Herren sa til Moses: Hog deg ut to steintavler lik de første, så skal jeg skrive de samme ordene på disse tavlene som var på de første tavlene som du knuste.

2 Vær klar om morgenen, og stig opp til Sinaifjellet, og vis deg for meg på toppen av fjellet.

3 Ingen får komme opp sammen med deg, og ingen må sees på hele fjellet; heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran det fjellet.

4 Så hogg Moses ut to steintavler lik de første, og han sto tidlig opp om morgenen og gikk opp på Sinaifjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok med seg de to steintavlene.

5 Og Herren steg ned i skyen og sto der med ham, og proklamerte Herrens navn.

6 Og Herren gikk forbi foran ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på godhet og sannhet,

7 som bevarer miskunnhet mot tusener, som tilgir misgjerning, overtredelse og synd, men som ikke unnlater å straffe den skyldige; som straffer fedrenes misgjerning på barna, på barnebarna, til tredje og fjerde ledd.

8 Moses skyndte seg, bøyde sitt hode mot jorden og tilba.

9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk; men tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.

10 Og han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Jeg vil gjøre underverker foran hele ditt folk, ting som ikke er gjort over hele jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant dem du er, skal se Herrens verk, for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.

11 Følg nøye med på det jeg befaler deg i dag: Se, jeg driver ut foran deg amorittene, kana'anittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

12 Vokt deg, så du ikke inngår noen pakt med innbyggerne i landet du drar til, for det kan bli en snare for deg.

13 Men dere skal rive ned deres altere, knuse deres billedstøtter og hogge ned deres Asjera-påler.

14 For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren som navnet er Nidkjær, er en nidkjær Gud.

15 Pass deg for å inngå en pakt med innbyggerne i landet, og når de drar ut for å dyrke sine guder og ofrer til dem, så innbys du kanskje til å spise av ofrene deres.

16 Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre driver hor med deres guder, og leder dine sønner til å drive hor med deres guder.

17 Du skal ikke lage deg støpte guder.

18 Du skal holde de usyrede brøds høytid. I sju dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, i måneden Abib, for det var i måneden Abib du dro ut av Egypt.

19 Alt som åpner morslivet, hører meg til, også alt førstefødte av ditt storfe, enten det er ku eller sau, som er hankjønn.

20 Men det første av et esel skal du innløse med et lam, og hvis du ikke innløser det, skal du bryte halsen på det. Alle førstefødte av dine sønner skal du innløse, og ingen skal vise seg for meg tomhendt.

21 Seks dager skal du arbeide, men den sjuende dagen skal du hvile. Også når du pløyer og i innhøstningstiden skal du hvile.

22 Du skal holde ukefesten med førstegrøden av hvetehøsten, og innhøstningsfesten ved årets utgang.

23 Tre ganger i året skal alle dine menn vise seg for Herren Gud, Israels Gud.

24 For jeg vil drive ut folkeslagene foran deg og utvide dine grenser, og ingen skal begjære ditt land når du går opp for å vise deg for Herren din Gud tre ganger i året.

25 Du skal ikke ofre blodet fra mitt offer sammen med syret brød, og heller ikke skal offeret fra påskehøytiden bli liggende til morgenen.

26 Det første av førstegrøden av din jord skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

27 Og Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for etter innholdet av disse ordene har jeg opprettet en pakt med deg og med Israel.

28 Han ble der med Herren i førti dager og førti netter; han verken spiste brød eller drakk vann, og han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.

29 Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.

30 Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.

31 Men Moses kalte på dem, og Aron og alle menighetens ledere kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.

32 Deretter kom hele Israels folk nær, og han ga dem alt det Herren hadde talt til ham på Sinaifjellet som et bud.

33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.

34 Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret til han kom ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt befalt.

35 Israels barn så da Moses ansikt, at ansiktets hud skinte, og Moses satte på seg sløret igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.