1 Herrens ord kom også til meg og sa:

2 Menneskesønn, du bor midt iblant et opprørsk folk, som har øyne til å se, men ikke ser, og ører til å høre, men ikke hører; for de er et opprørsk folk.

3 Derfor, menneskesønn, gjør klar det du trenger for å flytte, og flytt bort om dagen mens de ser på; flytt fra ditt sted til et annet mens de ser på. Kanskje de vil legge merke til det, selv om de er et opprørsk folk.

4 Og bær eiendelene dine ut om dagen mens de ser på, som eiendeler for en som skal i fangenskap. Og om kvelden skal du dra ut mens de ser på, som de som går i fangenskap.

5 Grav gjennom veggen mens de ser på, og ta dem ut den veien.

6 Bær dem på skuldrene dine mens de ser på, og ta dem ut i skumringen. Dekk ansiktet ditt, så du ikke ser bakken; for jeg har satt deg som et tegn for Israels hus.

7 Og jeg gjorde slik som jeg fikk befaling om: Jeg tok med meg mine eiendeler om dagen, som ting for utflytting, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med hånden. Jeg bar dem ut i skumringen mens de så på.

8 Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:

9 Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?

10 Svar dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er blant dem.

11 Si: Jeg er et tegn for dere. Slik jeg har gjort, skal det også skje med dem: De skal dra i landflyktighet og fangenskap.

12 Og fyrsten som er blant dem skal bære på skuldrene i skumringen og dra ut. De skal grave gjennom veggen for å ta dem ut den veien. Han skal dekke ansiktet sitt, slik at han ikke ser landet med egne øyne.

13 Og jeg vil spre nettet mitt over ham, og han skal bli fanget i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babylon, til kaldeernes land, men han skal ikke se det, for han skal dø der.

14 Jeg vil spre alle som er rundt ham for å hjelpe ham, og alle hans tropper, for alle vinder; og jeg vil trekke sverd etter dem.

15 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har spredt dem blant folkene og spredt dem i landene.

16 Men jeg vil la noen få av dem unnslippe sverdet, hungersnøden og pesten, så de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkene de kommer til; og de skal kjenne at jeg er Herren.

17 Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:

18 Menneskesønn, spis brødet ditt med skjelving og drikk vannet ditt med angst og bekymring.

19 Og si til folket i landet: Så sier Herren Gud om Jerusalems innbyggere og Israels land: De skal spise brødet sitt med bekymring og drikke vannet sitt med redsel, for landet skal bli lagt øde på grunn av volden til alle som bor der.

20 De bebodde byene skal bli lagt øde, og landet skal bli en ørken; og dere skal kjenne at jeg er Herren.

21 Og Herrens ord kom til meg, og sa:

22 Menneskesønn, hva er dette ordspråket dere har i Israels land, som sier: 'Dagene drøyer, og alle syn svikter'?

23 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordspråket, og de skal ikke mer bruke det som et ordspråk i Israel. Men si til dem: 'Dagene nærmer seg, og alt som synene forutsier, skal fullbyrdes.'

24 For det skal ikke mer være noe tomt syn eller smigrende spådom innen Israels hus.

25 For jeg er Herren: Jeg vil tale, og det ord jeg taler skal skje; det skal ikke bli utsatt lenger. For i deres dager, dere opprørske folk, vil jeg tale ordet og oppfylle det, sier Herren Gud.

26 Igjen kom Herrens ord til meg, og sa:

27 Menneskesønn, se, Israels hus sier: 'Synet han ser, gjelder mange dager framover, og han profeterer om tider langt borte.'

28 Derfor, si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal bli utsatt lenger, men ordet som jeg har talt skal bli fullført, sier Herren Gud.