1 Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,

2 og si: Hva er din mor? En løvinne: hun lå blant løver, hun oppfostret sine unger blant unge løver.

3 Hun oppdro en av sine unger: den ble en ung løve, og den lærte seg å fange bytte; den fortærte mennesker.

4 Folkeslag fikk høre om den; den ble fanget i deres grav, og de førte den med lenker til Egypt.

5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, og hennes håp var tapt, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.

6 Og han vandret blant løvene, ble en ung løve, lærte å fange bytte, og fortærte mennesker.

7 Han kjente deres øde palasser, og han la deres byer øde; landet og dets fylde ble lagt øde ved lyden av hans brøl.

8 Da vendte folkeslagene seg mot ham fra alle kanter, og de spredte sitt nett over ham; han ble fanget i deres grav.

9 De satte ham i fengsel med lenker, og førte ham til Babilons konge: de førte ham til festninger, slik at hans røst ikke lenger ble hørt på Israels fjell.

10 Din mor var som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene: hun var frodig og full av grener på grunn av de mange vannene.

11 Hun hadde sterke stenger til septer for dem som hersket, og hennes høyde ble hevet blant tette grener, og hun viste seg høy blant mange grener.

12 Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.

13 Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.

14 Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.