1 Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

2 Menneskesønn, skriv ned denne dagens navn, ja, nettopp denne dagen: Babylons konge angrep Jerusalem denne dagen.

3 Fortell en lignelse til det opprørske folket og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett en gryte over ilden, sett den på og hell vann i den.

4 Samle bitene i den, alle de gode stykkene, låret og skulderen; fyll den med de beste beinene.

5 Ta det beste fra flokken, legg også beinene under den, og kok det godt, la dem koke beinene i den.

6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten med skummet i, og hvor skummet ikke er fjernet! Ta det ut bit for bit; la ingen lodd bli kastet over den.

7 For hennes blod er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.

8 Slik at det kunne vekke vrede til hevn; jeg har satt hennes blod på toppen av en stein, så det ikke skulle bli dekket.

9 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre bålet stort.

10 Legg på ved, tenn i ilden, fortær kjøttet og krydre det godt, og la beinene brenne.

11 Sett så gryten tom på kullene, så messingen blir het og brenner, og hennes urenhet blir smeltet i henne, skummet forsvinner.

12 Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.

13 I din urenhet er det skamløshet: fordi jeg har renset deg, men du ville ikke bli renset, skal du ikke bli renset for din urenhet mer, før jeg har latt min vrede slå seg til ro på deg.

14 Jeg, Herren, har sagt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke snu, heller ikke spare, heller ikke angre; ifølge dine veier og ifølge dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.

15 Også Herrens ord kom til meg og sa:

16 Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det du elsker med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og ikke la tårer renne.

17 Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.

18 Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.

19 Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?

20 Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg og sa:

21 Tal til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige mitt helligdom, det som er deres styrke, deres øynes glede, og det som deres sjel har medfølelse for; og deres sønner og døtre som dere har forlatt, skal falle for sverdet.

22 Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene deres eller spise menneskers brød.

23 Hodeplaggene skal være på hodene deres, og skoene på føttene deres; dere skal ikke sørge eller gråte, men synde bort for deres misgjerninger og sørge med hverandre.

24 Slik er Esekiel blitt et tegn for dere: i henhold til alt han har gjort, skal dere gjøre, og når dette skjer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.

25 Også, du menneskesønn, skal det ikke være på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes glede og det de har satt sitt sinn på, deres sønner og døtre,

26 At han som unnslipper den dagen, skal komme til deg for å få deg til å høre det med dine ører?

27 På den dagen skal munnen din bli åpnet for ham som har unnsluppet, og du skal tale og ikke være stum mer, og du skal være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.