1 Og det skjedde i det elleve året, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg og sa:

2 Menneskesønn, fordi Tyros har sagt mot Jerusalem: Haha, hun er knust, hun som var folkets port: hun er vendt mot meg: jeg skal bli fylt, nå som hun er lagt øde.

3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er mot deg, Tyros, og jeg vil sende mange nasjoner mot deg, slik som havet lar sine bølger komme opp.

4 Og de skal ødelegge Tyros' murer og rive ned hennes tårn: Jeg vil også skrape hennes jord av henne og gjøre henne lik toppen av en klippe.

5 Det skal bli et sted for å spre garn i havets midte: for jeg har talt det, sier Herren Gud: og det skal bli et bytte for nasjonene.

6 Og hennes døtre som er på marken skal felles med sverdet; og de skal forstå at jeg er Herren.

7 For slik sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe over Tyros Nebukadnessar, kongen av Babylon, en kongenes konge, fra nord, med hester, og med vogner, og med ryttere, og soldater, og mange folk.

8 Han skal slå dine døtre på marken med sverdet: og han skal bygge en festning mot deg, og kaste opp en voll mot deg, og løfte opp skjoldet mot deg.

9 Og han skal sette krigsmaskiner mot dine murer, og med sine økser skal han bryte ned dine tårn.

10 På grunn av mengden av hans hester skal deres støv dekke deg: dine murer skal riste ved lyden av rytterne, og av hjulene, og av vognene, når han kommer inn i din port, som folk går inn i en by hvor det er et brudd.

11 Med hovene til hans hester skal han tråkke ned alle dine gater: han skal slå ihjel ditt folk med sverdet, og dine sterke festninger skal falle til jorden.

12 Og de skal ta det som er ditt til bytte, og røve dine handelsvarer: de skal bryte ned dine murer, og ødelegge dine vakre hus: og de skal kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.

13 Og jeg vil få lyden av dine sanger til å opphøre, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.

14 Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bli gjenoppbygd: for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.

15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?

16 Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.

17 Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!

18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.

19 For slik sier Herren Gud: Når jeg skal gjøre deg til en øde by, som byene som ikke er bebodd; når jeg skal bringe dybden over deg, og store vann skal dekke deg;

20 Når jeg skal føre deg ned med dem som synker ned i graven, med folk fra gamle dager, og skal sette deg i jordens lavere deler, på steder øde av gammel tid, med dem som går ned i graven, så du ikke lenger skal være bebodd; og jeg skal sette herlighet i de levendes land:

21 Jeg vil gjøre deg til en skrekk, og du skal ikke mer være: selv om du blir søkt etter, skal du aldri bli funnet igjen, sier Herren Gud.