1 I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

2 Menneskesønn, vend ansiktet mot farao, kongen av Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt.

3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er mot deg, farao, kongen av Egypt, den store dragen som ligger midt i sine elver, som har sagt: Elven er min, og jeg har laget den for meg selv.

4 Men jeg skal sette kroker i kjevebenene dine, og jeg skal få fiskene i elvene dine til å klamre seg til skjellene dine, og jeg skal trekke deg opp fra midten av elvene dine, og alle fiskene i elvene dine skal klamre seg til skjellene dine.

5 Og jeg vil la deg ligge kastet i ørkenen, deg og alle fiskene i elvene dine. Du skal falle på åpne marker; du skal ikke bli samlet eller samlet inn. Jeg har gitt deg som føde til jordens dyr og himmelens fugler.

6 Og alle innbyggerne i Egypt skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en vaklende støtte for Israels hus.

7 Når de tok fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle deres skuldre; når de lente seg mot deg, brakk du og fikk alle deres hofter til å vakle.

8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil bringe et sverd over deg og utslette mennesker og dyr fra deg.

9 Og Egypts land skal bli øde og ødelagt, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han har sagt: Elven er min, og jeg har laget den.

10 Se, derfor står jeg imot deg og mot elvene dine, og jeg skal gjøre Egypts land fullstendig øde og forlatt, fra tårnet i Syene til Etiopias grense.

11 Ingen fot av menneske skal passere gjennom det, og heller ikke foten av dyr skal passere gjennom det. Det skal heller ikke være bebodd på førti år.

12 Og jeg vil gjøre Egypts land øde midt blant de land som er ødelagt, og hennes byer blant byene som ligger øde, skal være øde i førti år. Jeg vil spre egypterne blant nasjonene og disiplinere dem gjennom landene.

13 Men så sier Herren Gud: Ved slutten av de førti årene vil jeg samle egypterne fra de folkene hvor de ble spredt.

14 Og jeg vil føre tilbake Egypts fangenskap og få dem til å vende tilbake til landet Pathros, til deres hjemland; og der skal de være et lite kongerike.

15 Det skal være det minste av kongerikene og skal ikke heve seg lenger over nasjonene; for jeg vil minske dem, slik at de ikke lenger skal herske over nasjonene.

16 Og det skal ikke lenger være en grunn til tillit for Israels hus, noe som bringer deres synd i minne når de ser etter dem, men de skal kjenne at jeg er Herren Gud.

17 I det syv og tjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

18 Menneskesønn, Nebukadnesar, kongen av Babylon, fikk sin hær til å, gjøre en stor innsats mot Tyros, hver mans hode ble skallet, og hver skulder ble flådd. Men verken han eller hans hær fikk noen lønn fra Tyros for den tjeneste han hadde utført mot det.

19 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil gi Egypts land til Nebukadnesar, kongen av Babylon; og han skal ta hennes mengde, ta hennes bytte, og ta hennes bytte. Det skal være betaling for hans hær.

20 Jeg har gitt ham Egypts land som lønn for hans innsats, fordi de arbeidet for meg, sier Herren Gud.

21 På den dagen vil jeg la hornet til Israels hus spire frem, og jeg vil gi deg åpningen av munnen blant dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.