1 For enhver yppersteprest som er tatt ut blant mennesker, blir innviet på menneskers vegne i saker som angår Gud, slik at han kan bære fram både gaver og ofre for synder.

2 Han kan ha medfølelse med de uvitende og dem som går vill, fordi han selv også er omgitt av svakhet.

3 Av den grunn må han, slik han gjør det for folket, også for seg selv ofre for synder.

4 Og ingen tar seg denne æren selv; han må være kalt av Gud, slik Aron ble det.

5 Slik tok heller ikke Kristus selv æren av å bli yppersteprest, men han som sa til ham: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.»

6 Som han også sier et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks orden.»

7 Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.

8 Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

9 Og da han var gjort fullkommen, ble han opphav til evig frelse for alle som lyder ham.

10 Av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks orden.

11 Om ham har vi mye å si, noe som er vanskelig å forklare, siden dere er blitt sløve til å høre.

12 For selv om dere etter så lang tid burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de grunnleggende sannhetene i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.

13 For enhver som lever av melk, er ukyndig i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn.

14 Men fast føde er for de modne, som ved trening har øvd opp sine sanser til å skjelne mellom godt og ondt.