Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,

og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.

Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel skal jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.

Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.

Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn kom til deg, i ditt hellige tempel.

De som holder seg til tomme avguder, forlater den nåde de kunne få.

Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen kommer fra Herren.

Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.