1 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år.

2 Midian styrte over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg huler i fjellene, og grotter og festninger.

3 Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.

4 De slo leir mot Israel og ødela avlingene så langt som til Gaza, og etterlot ingen næring for Israel, verken sauer, okser eller esler.

5 For de kom med buskapen og teltene sine, som gresshopper i mengde; de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.

6 Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,

8 sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset.

9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere, drev dem bort for dere og ga dere deres land.

10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere har ikke lystret min røst.»

11 Herrens engel kom og satte seg under et eiketre i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten; hans sønn Gideon holdt på å treske hvete ved vinpressen for å skjule den for midianittene.

12 Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»

13 Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»

14 Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»

15 Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»

16 Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»

17 Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»

18 «Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake og gir deg min gave, og setter den foran deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»

19 Gideon gikk inn og tilberedte en geitekilling og usyrede brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv og buljongen i en gryte, og han brakte det til ham under eiketreet og satte det fram.

20 Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne steinen, og hell buljongen utover.» Og han gjorde det.

21 Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.

22 Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»

23 Herren svarte: «Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.»

24 Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det Jehova-Shalom. Det står fortsatt i Ofra, tilhørende abiesrittene.

25 Samme natt sa Herren til ham: «Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Ba'als alter som din far har, og hogg ned lunden ved siden av den.

26 Bygg i stedet et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen i et ordnet sted, og ofre den andre oksen som brennoffer med veden fra lunden du hugger ned.»

27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.

28 Da byens menn reiste seg tidlig om morgenen, se, Ba'als alter var revet ned, lunden ved siden av den var hugget ned, og den andre oksen var blitt ofret på det nybygde alteret.

29 De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Da de undersøkte og spurte, sa de: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»

30 Byens menn sa til Joasj: «Bring ut din sønn, så han kan dø, fordi han har revet ned Ba'als alter og hogd ned lunden ved siden av det.»

31 Joasj sa til alle som sto imot ham: «Vil dere stride for Ba'al? Vil dere redde ham? Den som strider for ham skal drepes mens det ennå er morgen. Hvis han er en gud, la ham stride for seg selv, fordi noen har revet ned alteret hans.»

32 Den dagen kalte de ham Jerubba'al, og sa: «La Ba'al stride mot ham, fordi han har revet ned alteret hans.»

33 Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.

34 Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.

35 Han sendte bud over hele Manasse, og de samlet seg bak ham; han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.

36 Gideon sa til Gud: «Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,

37 se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»

38 Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.

39 Gideon sa til Gud: «Bli ikke vred på meg, men la meg få tale en gang til; la meg prøve én gang til med ullen: La det bare være tørt på ullen nå, og la det være dugg på hele bakken.»

40 Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.