1 Obadjas' visjon. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et rykte fra Herren, og en sendebud er sendt blant folkeslagene: Reis dere, la oss gå mot henne i kamp.

2 Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.

3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?

4 Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.

5 Om tyver kom til deg, om røvere om natten – hvordan er du blitt ødelagt! – ville de ikke ha stjålet til de hadde nok? Om vintyver kom til deg, ville de ikke ha etterlatt noen druer?

6 Hvordan er Esaus skatter blitt ransaket! Hvordan er hans skjulte skatter blitt søkt opp!

7 Alle dine forbundsfeller har ført deg til grensen; mennene som var i fred med deg, har bedratt deg og seiret over deg; de som spiser ditt brød, har lagt en felle under deg. Det er ingen forstand i ham.

8 Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de vise menn i Edom og forstanden fra Esaus fjell?

9 Dine mektige menn, Teman, skal bli redde, og hver mann fra Esaus fjell skal bli utslettet ved drap.

10 På grunn av ditt vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.

11 Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

12 Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.

13 Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.

14 Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.

15 For Herrens dag er nær over alle folkeslagene: Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; din gjengjeldelse skal vende tilbake på ditt eget hode.

16 For likesom dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke ustanselig; ja, de skal drikke og svelge, og de skal bli som om de aldri hadde vært til.

17 Men på Sions berg skal det være utfrielse, og der skal være hellighet; og Jakobs hus skal ta sine eiendeler i eie.

18 Og Jakobs hus skal være en ild, og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal være som halm. De skal antenne dem og fortære dem; det skal ikke være noen igjen av Esaus hus, for Herren har talt.

19 Og de fra sør skal ta Esaus fjell i eie, og de fra lavlandet filistrene; de skal ta Efraims marker og Samarias marker, og Benjamin skal ta Gilead i eie.

20 De bortførte av denne hæren, Israels barn, skal ta i eie det som tilhører kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal ta byene i sør i eie.

21 Og frelsere skal dra opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og riket skal tilhøre Herren.