1 Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.

2 Min kjære har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.

3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.

4 Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.

5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gilead.

6 Dine tenner er som en flokk med nyklipte får som kommer opp fra vaskingen, der alle bærer tvillinger, og ingen er uten lam.

7 Som et stykke av et granateple er dine tinninger bak sløret ditt.

8 Det er seksti dronninger, åtti medhustruer, og jomfruer uten tall.

9 Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.

10 Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?

11 Jeg gikk ned til hagen med nøtter for å se på fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstrer og granateplene spiret.

12 Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.

13 Vend tilbake, vend tilbake, du Shulamit; vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Shulamit? Som om det var møtet av to hærer.