Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestepike, en egypterinne ved navn Hagar.

Now Sarai, Abram's wife, bare him no children: and she had a handmaid, an Egyptian, whose name was Hagar.

Sarai sa da til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å få barn. Gå inn til min tjenestepike; kanskje jeg kan få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.

And Sarai said unto Abram, Behold now, Jehovah hath restrained me from bearing; go in, I pray thee, unto my handmaid; it may be that I shall obtain children by her. And Abram hearkened to the voice of Sarai.

Sarai, Abrams kone, tok derfor sin tjenestepike Hagar, egypterinnen, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land, og ga henne til Abram som hans kone.

And Sarai, Abram's wife, took Hagar the Egyptian, her handmaid, after Abram had dwelt ten years in the land of Canaan, and gave her to Abram her husband to be his wife.

Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun merket at hun var med barn, begynte hun å forakte sin frue.

And he went in unto Hagar, and she conceived: and when she saw that she had conceived, her mistress was despised in her eyes.

Sarai sa til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike i dine armer, men da hun merket at hun var med barn, begynte hun å forakte meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!

And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I gave my handmaid into they bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: Jehovah judge between me and thee.

Men Abram sa til Sarai: Se, din tjenestepike er i dine hender; gjør med henne som du finner for godt. Da behandlet Sarai henne hardt, og hun flyktet fra henne.

But Abram said unto Sarai, Behold, thy maid is in thy hand; do to her that which is good in thine eyes. And Sarai dealt hardly with her, and she fled from her face.

Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

And the angel of Jehovah found her by a fountain of water in the wilderness, by the fountain in the way to Shur.

Han sa: Hagar, Sarais tjenestepike, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen? Hun svarte: Jeg flykter fra min frue Sarai.

And he said, Hagar, Sarai's handmaid, whence camest thou? and whither goest thou? And she said, I am fleeing from the face of my mistress Sarai.

Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din frue og underordne deg under henne.

And the angel of Jehovah said unto her, Return to thy mistress, and submit thyself under her hands.

Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles.

And the angel of Jehovah said unto her, I will greatly multiply thy seed, that it shall not be numbered for multitude.

Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn; du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød.

And the angel of Jehovah said unto her, Behold, thou art with child, and shalt bear a son; and thou shalt call his name Ishmael, because Jehovah hath heard thy affliction.

Han skal være som et villese blant folk; hans hånd skal være mot enhver, og enhvers hånd mot ham, og han skal bo østenfor alle sine brødre.

And he shall be `as' a wild ass among men; his hand `shall be' against every man, and every man's hand against him; and he shall dwell over against all his brethren.

Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?

And she called the name of Jehovah that spake unto her, Thou art a God that seeth: for she said, Have I even here looked after him that seeth me?

Derfor ble brønnen kalt Beer-lahai-roi; se, den ligger mellom Kadesj og Bered.

Wherefore the well was called Beer-lahai-roi; behold, it is between Kadesh and Bered.

Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte ham Ismael.

And Hagar bare Abram a son: and Abram called the name of his son, whom Hagar bare, Ishmael.

Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til ham.

And Abram was fourscore and six years old, when Hagar bare Ishmael to Abram.