1 Jeg roper med min stemme til Herren; med min stemme ber jeg om nåde til Herren.

I cry with my voice unto Jehovah; With my voice unto Jehovah do I make supplication.

2 Jeg utøser min klage foran ham; jeg legger fram min nød for ham.

I pour out my complaint before him; I show before him my trouble.

3 Når min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På stien jeg gikk, hadde de lagt en felle for meg.

When my spirit was overwhelmed within me, Thou knewest my path. In the way wherein I walk Have they hidden a snare for me.

4 Se til høyre og se; for det er ingen som kjenner meg: Tilflukten svikter meg; ingen bryr seg om min sjel.

Look on `my' right hand, and see; For there is no man that knoweth me: Refuge hath failed me; No man careth for my soul.

5 Jeg ropte til deg, Herre; jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

I cried unto thee, O Jehovah; I said, Thou art my refuge, My portion in the land of the living.

6 Lytt til mitt rop; for jeg er svært nedtrykt: Fri meg fra mine forfølgere; for de er sterkere enn jeg.

Attend unto my cry; For I am brought very low: Deliver me from my persecutors; For they are stronger than I.

7 Før min sjel ut av fengselet, for at jeg kan prise ditt navn: De rettferdige skal omringe meg, for du vil handle vel med meg.

Bring my soul out of prison, That I may give thanks unto thy name: The righteous shall compass me about; For thou wilt deal bountifully with me. Psalm 143 A Psalm of David.