1 Skynd deg, Gud, for å redde meg; skynd deg å hjelpe meg, Herre.

`Make haste', O God, to deliver me; Make haste to help me, O Jehovah.

2 La dem som søker mitt liv, bli til skamme og vanæret; la dem som ønsker meg vondt, trekke seg tilbake og lide skam.

Let them be put to shame and confounded That seek after my soul: Let them be turned backward and brought to dishonor That delight in my hurt.

3 La dem vende om i skam, de som sier: Haha, haha.

Let them be turned back by reason of their shame That say, Aha, aha.

4 La alle dem som søker deg, fryde seg og være glade i deg; og la de som elsker din frelse, alltid si: Gud er stor.

Let all those that seek thee rejoice and be glad in thee; And let such as love thy salvation say continually, Let God be magnified.

5 Men jeg er fattig og trenger hjelp; skynd deg til meg, Gud. Du er min hjelp og min befrier; Herre, nøl ikke.

But I am poor and needy; Make haste unto me, O God: Thou art my help and my deliverer; O Jehovah, make no tarrying.