1 Ve de som hviler i trygghet på Sion, og de som ikke frykter fare på Samarias fjell, de fremstående i de fremste av nasjonene, som Israels folk søker seg til.

Sorrow to those who are resting in comfort in Zion, and to those who have no fear of danger in the mountain of Samaria, the noted men of the chief of the nations, to whom the people of Israel come!

2 Gå til Kalne og se; derfra gå til Hamats store by; gå så ned til Gat hos filistrene: er dere bedre enn disse riker? Eller er deres land større enn deres?

Go on to Calneh and see; and from there go to Hamath the great; then go down to Gath of the Philistines: are you better than these kingdoms? or is your land wider than theirs?

3 Dere som skyver den onde dagen langt unna, og lar voldens styre nærme seg.

You who put far away the evil day, causing the rule of the violent to come near;

4 Som hviler på elfenbensenger, som nyter myke seter, som spiser lam fra flokken og kalver fra fjøset.

Who are resting on beds of ivory, stretched out on soft seats, feasting on lambs from the flock and young oxen from the cattle-house;

5 Som lager meningsløse sanger til lyden av strengeinstrumenter, og lager seg musikk som David.

Making foolish songs to the sound of corded instruments, and designing for themselves instruments of music, like David;

6 Som drikker vin av skåler og salver seg med de fineste oljer; men de sørger ikke over Josefs undergang.

Drinking wine in basins, rubbing themselves with the best oils; but they have no grief for the destruction of Joseph.

7 Derfor skal de nå gå bort som de første av fangene, og ropet fra dem som lå godt skal opphøre.

So now they will go away prisoners with the first of those who are made prisoners, and the loud cry of those who were stretched out will come to an end.

8 Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jakobs stolthet avskyr jeg, og jeg hater hans store hus: derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.

The Lord God has taken an oath by himself, says the Lord, the God of armies: the pride of Jacob is disgusting to me, and I have hate for his great houses: so I will give up the town with everything in it.

9 Og det skal skje at dersom det ennå er ti menn i ett hus, skal døden ramme dem.

Then it will come about that if there are still ten men in a house, death will overtake them.

10 Og når en slektning, selv den som skal brenne kroppen hans, løfter den for å bære ut beinene fra huset, og han sier til den som er innerst i huset: Er det ennå noen med deg? og han sier: Nei; da vil han si: Ti stille, for Herrens navn skal ikke nevnes.

And when a man's relation, even the one who is responsible for burning his body, lifting him up to take his bones out of the house, says to him who is in the inmost part of the house, Is there still anyone with you? and he says, No; then he will say, Keep quiet, for the name of the Lord may not be named.

11 For se, på Herrens befaling vil det store huset bli fullt av sprekker, og det lille huset bli ødelagt.

For see, at the order of the Lord the great house will be full of cracks and the little house will be broken.

12 Kan hester løpe over klippen? kan havet pløyes med okser? for rett er blitt til gift av dere, og rettferdighetens frukt til en bitter plante.

Is it possible for horses to go running on the rock? may the sea be ploughed with oxen? for the right to be turned by you into poison, and the fruit of righteousness into a bitter plant?

13 Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?

You whose joy is in a thing of no value, who say, Have we not taken for ourselves horns by the strength which is ours?

14 For se, jeg skal sende en nasjon mot dere, Israel, sier Herren, hærskarenes Gud, som skal herske grusomt fra veien til Hamat og helt til bekken i Araba.

For see, I will send against you a nation, O Israel, says the Lord, the God of armies, ruling you cruelly from the way into Hamath as far as the stream of the Arabah.