1 Da Israel var et barn, var han kjær for meg; og jeg tok min sønn ut av Egypt.

When Israel was a child he was dear to me; and I took my son out of Egypt.

2 Da jeg kalte på dem, gikk de bort fra meg; de ofret til Baalene, brente røkelse til avgudsbilder.

When I sent for them, then they went away from me; they made offerings to the Baals, burning perfumes to images.

3 Men jeg veiledet Efraim på hans steg; jeg løftet dem opp i mine armer, men de innså ikke at jeg var rede til å helbrede dem.

But I was guiding Ephraim's footsteps; I took them up in my arms, but they were not conscious that I was ready to make them well.

4 Jeg dro dem etter meg med menneskelige bånd, med kjærlighetsbånd; jeg var som en som løfter åket fra deres munn, og gir dem mat.

I made them come after me with the cords of a man, with the bands of love; I was to them as one who took the yoke from off their mouths, putting meat before them.

5 Han vil vende tilbake til Egypt, og assyreren skal være hans konge, fordi de ikke ville vende tilbake til meg.

He will go back to the land of Egypt and the Assyrian will be his king, because they would not come back to me.

6 Sverdet vil fare gjennom hans byer, ødelegge hans barn og skape kaos på grunn av deres onde planer.

And the sword will go through his towns, wasting his children and causing destruction because of their evil designs.

7 Mitt folk har vendt seg til synd mot meg; selv om deres rop stiger opp, vil ingen reise dem.

My people are given up to sinning against me; though their voice goes up on high, no one will be lifting them up.

8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg redde deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Admah og behandle deg som Seboim? Mitt hjerte skjelver i meg, det er fylt av medlidenhet.

How may I give you up, O Ephraim? how may I be your saviour, O Israel? how may I make you like Admah? how may I do to you as I did to Zeboim? My heart is turned in me, it is soft with pity.

9 Jeg vil ikke sette i verk min brennende vrede; jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke menneske, den Hellige iblant dere; jeg vil ikke utslette deg.

I will not put into effect the heat of my wrath; I will not again send destruction on Ephraim; for I am God and not man, the Holy One among you; I will not put an end to you.

10 De vil følge Herren; hans rop vil være som en løves brøl; hans rop vil være kraftig, og barna vil komme skjelvende fra vest;

They will go after the Lord; his cry will be like that of a lion; his cry will be loud, and the children will come from the west, shaking with fear;

11 De vil komme skjelvende som en fugl ut av Egypt, som en due fra Assyria; og jeg vil gi dem hvile i deres hus, sier Herren.

Shaking with fear like a bird, they will come out of Egypt, like a dove out of the land of Assyria: and I will give them rest in their houses, says the Lord.