1 Til dirigenten. En salme av David. Vil du for alltid glemme meg, Herre? Skal ditt ansikt alltid være vendt bort fra meg?

<To the chief music-maker. A Psalm. Of David.> Will you for ever put me out of your memory, O Lord? will your face for ever be turned away from me?

2 Hvor lenge skal min sjel tvile, med sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal motstanderen ha makt over meg?

How long is my soul to be in doubt, with sorrow in my heart all the day? how long will he who is against me be given power over me?

3 Hør min bønn og gi meg svar, Herre min Gud; la ditt lys skinne på meg, så jeg ikke overvinnes av dødens søvn.

Let my voice come before you, and give me an answer, O Lord my God; let your light be shining on me, so that the sleep of death may not overtake me;

4 La ikke motstanderen si: Jeg har vunnet over ham; la ikke de som plager meg glede seg når jeg vakler.

And he who is against me may not say, I have overcome him; and those who are troubling me may not be glad when I am moved.

5 Men jeg har satt min lit til din miskunn; mitt hjerte skal glede seg i din frelse.

But I have had faith in your mercy; my heart will be glad in your salvation.

6 Jeg vil synge for Herren, for han har gitt meg lønn.

I will make a song to the Lord, because he has given me my reward.