1 En salme. Av David. Lovet være Gud som er min styrke, som lærer hendene mine å bruke sverdet og fingrene mine kampens kunst.

<A Psalm. Of David.> Praise be to the God of my strength, teaching my hands the use of the sword, and my fingers the art of fighting:

2 Han er min styrke og min klippe; mitt høye tårn og min frelser; min beskytter og mitt håp: han gir meg myndighet over mitt folk.

He is my strength, and my Rock; my high tower, and my saviour; my keeper and my hope: he gives me authority over my people.

3 Herre, hva er mennesket, at du husker på ham? Eller menneskesønnen, at du bryr deg om ham?

Lord, what is man, that you keep him in mind? or the son of man that you take him into account?

4 Mennesket er som et pust: hans liv er som en skygge som raskt forsvinner.

Man is like a breath: his life is like a shade which is quickly gone.

5 Kom ned, Herre, fra dine himler: ved din berøring la fjellene sende ut røyk.

Come down, O Lord, from your heavens: at your touch let the mountains give out smoke.

6 Med dine stormflammer jag dem på flukt: send dine piler til deres ødeleggelse.

With your storm-flames send them in flight: send out your arrows for their destruction.

7 Rekk ut din hånd fra det høye; gjør meg fri, ta meg trygt ut av de store vannene og ut av hendene til fremmede menn;

Put out your hand from on high; make me free, take me safely out of the great waters, and out of the hands of strange men;

8 De som taler falske ord med munnen, og hvis høyre hånd er en hånd av svik.

In whose mouths are false words, and whose right hand is a right hand of deceit.

9 Jeg vil synge en ny sang til deg, Gud; jeg vil spille for deg på et instrument med ti strenger.

I will make a new song to you, O God; I will make melody to you on an instrument of ten cords.

10 Det er Gud som gir konger frelse, og som bevarte sin tjener David fra det sårende sverdet.

It is God who gives salvation to kings; and who kept his servant David from the wounding sword.

11 Gjør meg fri, og ta meg ut av hendene til fremmede menn, de som taler falske ord, og hvis høyre hånd er en hånd av svik.

Make me free, and take me out of the hands of strange men, in whose mouths are false words, and whose right hand is a right hand of deceit.

12 Våre sønner er som høye unge planter; og våre døtre som de skinnende steinene i et kongelig hus.

Our sons are like tall young plants; and our daughters like the shining stones of a king's house;

13 Våre forrådshus er fulle av alle gode ting; og våre sauer føder tusener og titusener på våre marker.

Our store-houses are full of all good things; and our sheep give birth to thousands and ten thousands in our fields.

14 Våre okser er tunge med last; våre kyr føder trygt; det er ingen ulykker, og det er ingen klage fra våre åpne plasser.

Our oxen are well weighted down; our cows give birth safely; there is no going out, and there is no cry of sorrow in our open places.

15 Lykkelig er den nasjonen hvis veier er slik ordnet: ja, lykkelig er den nasjonen hvis Gud er Herren.

Happy is the nation whose ways are so ordered: yes, happy is the nation whose God is the Lord.