1 Til den ledende musikklederen; på Mahalath. En læresalme av David. Den dårlige mann sier i sitt hjerte: Gud vil ikke gjøre noe. De er urene, de har gjort onde gjerninger; det er ingen som gjør godt.

<To the chief music-maker; put to Mahalath. Maschil. Of David.> The foolish man has said in his heart, God will not do anything. They are unclean, they have done evil works; there is not one who does good.

2 Gud ser ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det finnes noen med visdom, noen som søker Gud.

God was looking down from heaven on the children of men, to see if there were any who had wisdom, searching after God.

3 Alle har vendt seg bort; de er urene: det er ingen som gjør godt, nei, ikke én.

Every one of them has gone back; they are unclean: there is not one who does good, no, not one.

4 Har de onde arbeidere ingen kunnskap? De fortærer mitt folk som de spiser brød; de ber ikke til Gud.

Have the workers of evil no knowledge? they take my people for food, as they would take bread; they make no prayer to God.

5 De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

6 Måtte Israels frelse komme ut fra Sion! Når Gud endrer sitt folks skjebne, vil Jakob glede seg, og Israel vil være glad.

May the salvation of Israel come out of Zion! When the fate of his people is changed by God, Jacob will have joy, and Israel will be glad.