1 Derfor, hellige brødre, dere som har del i det himmelske kall, tenk på apostelen og ypperstepresten for vår bekjennelse, Jesus;

Therefore, holy brothers, partakers of a heavenly calling, consider the Apostle and High Priest of our confession, Jesus;

2 som var trofast mot ham som utnevnte ham, slik også Moses var tro i hele hans hus.

who was faithful to him who appointed him, as also was Moses in all his house.

3 For han er verdt mer ære enn Moses, i den grad den som bygger huset har mer heder enn huset.

For he has been counted worthy of more glory than Moses, inasmuch as he who built the house has more honor than the house.

4 For hvert hus blir bygget av noen; men han som bygde alt er Gud.

For every house is built by someone; but he who built all things is God.

5 Moses var virkelig tro i hele sitt hus som en tjener, for å vitne om de ting som skulle tales senere,

Moses indeed was faithful in all his house as a servant, for a testimony of those things which were afterward to be spoken,

6 men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.

but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.

7 Derfor, slik Den Hellige Ånd sier, "I dag, om dere hører hans røst,

Therefore, even as the Holy Spirit says, "Today if you will hear his voice,

8 forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,

Don't harden your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,

9 hvor deres fedre fristet meg ved å prøve meg, og så mine gjerninger i førti år.

Where your fathers tested me by proving me, And saw my works for forty years.

10 Derfor var jeg misfornøyd med den generasjon, og sa: 'De farer alltid vill i sitt hjerte, men de kjente ikke mine veier;'

Therefore I was displeased with that generation, And said, 'They always err in their heart, But they didn't know my ways;'

11 som jeg sverget i min vrede, 'De skal ikke komme inn til min hvile.'"

As I swore in my wrath, 'They will not enter into my rest.'"

12 Pass på, brødre, at det ikke er hos noen av dere et ondt og vantro hjerte som faller fra den levende Gud;

Beware, brothers, lest perhaps there be in any one of you an evil heart of unbelief, in falling away from the living God;

13 men oppmuntre hverandre dag for dag, så lenge det heter "i dag;" for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.

but exhort one another day by day, so long as it is called "today;" lest any one of you be hardened by the deceitfulness of sin.

14 For vi er blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på begynnelsen av vår tillit fast til enden:

For we have become partakers of Christ, if we hold fast the beginning of our confidence firm to the end:

15 mens det er sagt, "I dag, om dere hører hans røst, forharde ikke deres hjerter, som under opprøret."

while it is said, "Today if you will hear his voice, Don't harden your hearts, as in the rebellion."

16 For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

For who, when they heard, rebelled? No, didn't all those who came out of Egypt by Moses?

17 Med hvem var han misfornøyd i førti år? Var det ikke med dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

With whom was he displeased forty years? Wasn't it with those who sinned, whose bodies fell in the wilderness?

18 Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?

To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?

19 Vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

We see that they were not able to enter in because of unbelief.