1 Til dirigenten, etter oktaven. En salme av David. Frels, Herre, for de rettferdige er borte, de trofaste er forsvunnet fra menneskenes sønner.

To the Overseer, on the octave. -- A Psalm of David. Save, Jehovah, for the saintly hath failed, For the stedfast have ceased From the sons of men:

2 Tomhet taler de med sin neste, smigrende lepper! Med et hjerte og et annet taler de.

Vanity they speak each with his neighbour, Lip of flattery! With heart and heart they speak.

3 Herren skal utrydde alle smigrende lepper, tunger som taler store ord,

Jehovah doth cut off all lips of flattery, A tongue speaking great things,

4 de som sier: "Med vår tunge er vi sterke; våre lepper er våre egne; hvem er herre over oss?"

Who said, `By our tongue we do mightily: Our lips `are' our own; who `is' lord over us?'

5 På grunn av de fattiges undertrykkelse, på grunn av de nødlidenes sukk, reiser jeg meg nå, sier Herren, jeg gir frelse til den som sukker etter det.

Because of the spoiling of the poor, Because of the groaning of the needy, Now do I arise, saith Jehovah, I set in safety `him who' doth breathe for it.

6 Herrens ord er rene ord; sølv renset i en jordovn, lutret syv ganger.

Sayings of Jehovah `are' pure sayings; Silver tried in a furnace of earth refined sevenfold.

7 Du, Herre, bevarer dem, du vokter oss fra denne slekten for alltid.

Thou, O Jehovah, dost preserve them, Thou keepest us from this generation to the age.

8 De onde vandrer omkring overalt, når usselhet blir opphøyet blant menneskenes sønner!

Around the wicked walk continually, According as vileness is exalted by sons of men!