1 Til dirigenten med strengeinstrumenter. En læresalme av David. Hør min bønn, Gud, og skjul deg ikke for min klage.

To the Overseer with stringed instruments. -- An instruction, by David. Give ear, O God, `to' my prayer, And hide not from my supplication.

2 Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.

Attend to me, and answer me, I mourn in my meditation, and make a noise,

3 På grunn av fiendens røst, på grunn av de ondes undertrykkelse, for de bringer sorg over meg og i sin vrede hater de meg.

Because of the voice of an enemy, Because of the oppression of the wicked, For they cause sorrow to move against me, And in anger they hate me.

4 Mitt hjerte er fylt med smerte, og dødens redsler har falt over meg.

My heart is pained within me, And terrors of death have fallen on me.

5 Frykt og beven kommer over meg, og skrekk dekker meg.

Fear and trembling come in to me, And horror doth cover me.

6 Jeg sier: Om jeg bare hadde vinger som en due. Da ville jeg fly bort og finne hvile.

And I say, `Who doth give to me a pinion as a dove? I fly away and rest,

7 Se, jeg ville dra langt bort, jeg ville bo i ørkenen. Sela.

Lo, I move far off, I lodge in a wilderness. Selah.

8 Jeg ville raskt unnslippe fra stormfull vind, fra en hvirvelvind.

I hasten escape for myself, From a rushing wind, from a whirlwind.

9 Herre, forvirr dem, del deres språk, for jeg ser vold og strid i byen.

Swallow up, O Lord, divide their tongue, For I saw violence and strife in a city.

10 Dag og natt omkranser de den, på dens murer. Urett og ondskap er i dens midte,

By day and by night they go round it, on its walls. Both iniquity and perverseness `are' in its midst,

11 Ødeleggelse er i dens midte. Vånd og svik forlater ikke dens gater.

Mischiefs `are' in its midst. Fraud and deceit depart not from its street.

12 For en fiende håner meg ikke, ellers kunne jeg tåle det; den som hater meg, har ikke satt seg opp mot meg, ellers kunne jeg gjemme meg for ham.

For an enemy reproacheth me not, or I bear `it', He who is hating me Hath not magnified himself against me, Or I hide from him.

13 Men du, en mann som er min like, min venn og kjente.

But thou, a man -- as mine equal, My familiar friend, and mine acquaintance.

14 Sammen hadde vi fortrolig samtale, vi gikk til Guds hus i fellesskap.

When together we sweeten counsel, Into the house of God we walk in company.

15 Ødeleggelse faller på dem; de går levende ned i dødsriket, for ondskap bor i deres hjem, i deres midte.

Desolations `are' upon them, They go down `to' Sheol -- alive, For wickedness `is' in their dwelling, in their midst.

16 Jeg kaller på Gud, og Herren frelser meg.

I -- to God I call, and Jehovah saveth me.

17 Kveld, morgen og middag tenker jeg, og jeg klager, og Han hører min røst.

Evening, and morning, and noon, I meditate, and make a noise, and He heareth my voice,

18 Han har frikjøpt min sjel i fred fra den som er nær meg, for mange står imot meg.

He hath ransomed in peace my soul From him who is near to me, For with the multitude they were with me.

19 Gud hører og ydmyker dem, Han som sitter fra evighet. Sela. Fordi de ikke endrer seg og ikke frykter Gud,

God doth hear and afflict them, And He sitteth of old. Selah. Because they have no changes, and fear not God,

20 har han rakt ut sine hender mot dem som var i fred med han; han har krenket sin pakt.

He hath sent forth his hands against his well-wishers, He hath polluted his covenant.

21 Hans talk var søtere enn honning, men i hans hjerte er det krig! Hans ord var mildere enn olje, men de er dragete sverd.

Sweeter than honey hath been his mouth, And his heart `is' war! Softer have been his words than oil, And they `are' drawn `swords'.

22 Kast din byrde på Herren, så vil han holde deg oppe; han vil aldri la den rettferdige bli rystet.

Cast on Jehovah that which He hath given thee, And He doth sustain thee, He doth not suffer for ever the moving of the righteous.

23 Men du, Gud, vil føre dem ned i ødeleggelsens grav; menn av blod og svik skal ikke leve halvparten av sine dager, men jeg stoler på deg!

And Thou, O God, dost bring them down To a pit of destruction, Men of blood and deceit reach not to half their days, And I -- I do trust in Thee!