1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
3 Og alle spiste samme åndelige mat.
4 Og alle drakk samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
5 Men med de fleste av dem hadde Gud ikke behag; deres kropper ble spredt utover ørkenen.
6 Disse tingene skjedde som eksempler for oss, så vi ikke skulle begjære onde ting, slik de gjorde.
7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var. Som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg opp for å leke.
8 La oss heller ikke drive hor, som noen av dem gjorde, og på én dag falt det tre og tyve tusen.
9 La oss heller ikke friste Kristus, som noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger.
10 La oss heller ikke klage, som noen av dem klaget, og ble ødelagt av ødeleggeren.
11 Alt dette hendte dem som eksempler; og det er skrevet for vår lærdom, til hvem tidens ende har nådd.
12 La derfor den som mener han står se til at han ikke faller.
13 Ingen fristelse har rammet dere utover hva som er menneskelig; men Gud er trofast, som ikke vil la dere fristes over evne. Men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, slik at dere kan utholde det.
14 Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen.
15 Jeg taler som til vise; døm selv hva jeg sier.
16 Den velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi kropp?
17 Fordi det er ett brød, er vi, som er mange, ett legeme; for vi har alle del i det ene brødet.
18 Se på Israel etter kjødet: er ikke de som spiser av ofrene, deltakere ved alteret?
19 Hva sier jeg da? At avgudsofferet er noe, eller at avguden er noe?
20 Nei, men at de ting som hedningene ofrer, ofrer de til dæmoner og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha samfunn med dæmoner.
21 Dere kan ikke drikke Herrens beger og dæmoners beger; dere kan ikke ha del i Herrens bord og dæmoners bord.
22 Eller vekker vi Herrens harme? Er vi sterkere enn han?
23 Alt er tillatt for meg, men ikke alt er gagnlig; alt er tillatt for meg, men ikke alt oppbygger.
24 La ingen søke sitt eget, men enhver den andres beste.
25 Alt som selges på torget, spis uten å spørre for samvittighets skyld.
26 For jorden er Herrens og alt dens fylde.
27 Hvis noen av dem som ikke tror, innbyr dere, og dere har lyst til å gå, spis alt som settes fram for dere uten å spørre for samvittighets skyld.
28 Men hvis noen sier til dere: Dette er offerkjøtt, da spis det ikke for hans skyld som viste det, og for samvittigheten skyld. For jorden er Herrens, og alt dens fylde.
29 Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
30 Hvis jeg tar del med takknemlighet, hvorfor blir jeg lastet for det som jeg takker for?
31 Enten dere altså spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære.
32 Vær uten anstøt, både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
33 Likesom jeg også i alle ting prøver å tekkes alle, ikke søker min egen fordel, men de manges, at de må bli frelst.