1 Vær mine etterfølgere, likesom jeg også er Kristi!

2 Jeg roser dere, brødre, at dere kommer meg i hu i alle ting, og holder fast ved overleveringene, likesom jeg overgav dem til dere.

3 Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.

4 Hver mann som ber eller profeterer med noe på hodet, vanærer sitt hode.

5 Men hver kvinne som ber eller profeterer med utildekket hode, vanærer sitt hode, for det er ett og det samme som om hun var snauklippet.

6 For dersom kvinnen ikke er tildekket, la henne også klippe seg: men er det en skam for en kvinne å være klippet eller barbert, la henne være tildekket.

7 For en mann burde faktisk ikke dekke hodet, siden han er Guds bilde og ære: men kvinnen er mannens ære.

8 For mannen er ikke av kvinnen; men kvinnen av mannen.

9 Og mannen ble heller ikke skapt for kvinnen; men kvinnen for mannen.

10 For denne sak skal kvinnen ha makt på hodet på grunn av englene.

11 Likevel er ikke mannen uten kvinnen, heller ikke kvinnen uten mannen, i Herren.

12 For ettersom kvinnen er av mannen, slik er også mannen ved kvinnen; men alt er av Gud.

13 Døm hos dere selv: er det passende at en kvinne ber til Gud udækket?

14 Lærer ikke selv naturen dere, at om en mann har langt hår, er det en skam for ham?

15 Men hvis en kvinne har langt hår, er det en ære for henne: for håret er gitt henne til dekke.

16 Men om noen synes å være stridende, vi har ingen slik skikk, heller ikke Guds menigheter.

17 Men i dette som jeg pålegger dere, roser jeg dere ikke, at dere kommer sammen ikke til bedre, men til verre.

18 For først og fremst, når dere kommer sammen i menigheten, hører jeg at det er splittelser blant dere: og jeg tror det delvis.

19 For det må også være kjetterier blant dere, så de som er godkjente kan bli åpenbare blant dere.

20 Når dere derfor kommer sammen til ett sted, er dette ikke å ete Herrens nattverd.

21 For ved måltidet tar hver av dere sin egen mat først: og en er sulten, og en annen er full.

22 Hva? Har dere ikke hus til å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet, og skammer dere seg over dem som ikke har noe? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Jeg roser dere ikke.

23 For jeg mottok fra Herren det jeg også har gitt videre til dere, at Herren Jesus den natten han ble forrådt tok brød,

24 og da han hadde gitt takk, brøt han det og sa: Ta, spis: dette er mitt legeme, som er brutt for dere: gjør dette til minne om meg.

25 På samme måte tok han også kalken etter måltidet, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod: gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg.

26 For så ofte som dere spiser dette brød, og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død til han kommer.

27 Så derfor, den som spiser dette brød, eller drikker Herrens kalk uverdig, skal være skyldig i Herrens legeme og blod.

28 Men la en mann prøve seg selv, og så la ham spise av det brød, og drikke av den kalk.

29 For den som spiser og drikker uverdig, spiser og drikker fordømmelse over seg selv, uten å skjelne Herrens legeme.

30 For av denne grunn er mange svake og syke blant dere, og mange sover.

31 For hvis vi dømte oss selv, skulle vi ikke bli dømt.

32 Men når vi blir dømt, blir vi refset av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt med verden.

33 Derfor, mine brødre, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.

34 Og hvis noen er sulten, la ham spise hjemme; så dere ikke kommer sammen til fordømmelse. Og de øvrige ting vil jeg ordne når jeg kommer.