1 Nå angående åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2 Dere vet at dere var hedninger, bortført til disse stumme avgudene, selv som dere ble ledet.
3 Derfor gjør jeg dere kjent med at ingen som taler ved Guds Ånd sier: Jesus er forbannet; og ingen kan si at Jesus er Herren, uten ved Den Hellige Ånd.
4 Nå er det forskjellige gaver, men den samme Ånd.
5 Og det er forskjellige tjenester, men den samme Herre.
6 Og det er forskjellige virksomheter, men det er den samme Gud som virker alt i alle.
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt til hver enkelt til det som er til nytte.
8 For til én blir gitt ved Ånden ord av visdom; til en annen ord av kunnskap etter den samme Ånd;
9 Til en annen tro ved den samme Ånd; til en annen gaver til helbredelse ved den samme Ånd;
10 Til en annen virksomheter av kraftige gjerninger; til en annen profetisk gave; til en annen forskjell på ånder; til en annen forskjellige slags tunger; til en annen tyding av tunger.
11 Men alle disse virker den ene og samme Ånd, som utdeler til hver enkelt etter som Han vil.
12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, og alle lemmer på det ene legeme, selv om de er mange, er ett legeme, slik er også Kristus.
13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er treller eller frie, og vi ble alle gitt å drikke av én Ånd.
14 For legemet er ikke ett lem, men mange.
15 Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånden, er jeg ikke av legemet. Derfor er den vel ikke mindre av legemet?
16 Og om øret skulle si: Fordi jeg ikke er øyet, er jeg ikke av legemet. Derfor er det vel ikke mindre av legemet?
17 Hvis hele legemet var et øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis hele legemet var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?
18 Men nå har Gud satt lemmene, hver enkelt av dem, på legemet slik som det har behaget ham.
19 Hvis de alle var ett lem, hvor ble det da av legemet?
20 Men nå er det mange lemmer, men ett legeme.
21 Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke, heller ikke hodet til føttene: Jeg trenger dere ikke.
22 Nei, meget mer: de lemmer på legemet som synes å være de svakeste, er nødvendige.
23 Og de lemmer vi anser for å være mindre ærefulle på legemet, dem viser vi større ære; og våre mindre aktverdige deler får desto større anstendighet.
24 De anstendige deler trenger det jo ikke. Men Gud har sammenføyd legemet, og gitt det ringere del større ære,
25 for at det ikke skulle være splittelse i legemet, men at lemmene skulle ha samme omsorg for hverandre.
26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med; om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.
27 Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.
28 Og Gud har forordnet noen i menigheten, først apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger.
29 Er alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør alle kraftige gjerninger?
30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med tunger? Taler alle tydninger?
31 Men trå etter de beste nådegaver! Og ennå vil jeg vise dere en langt bedre vei.