1 For loven som har skyggen av de kommende gode ting, og ikke selve tingenes bilde, kan aldri med de samme ofrene som de ofrer år etter år alltid gjøre til fullkommen dem som kommer frem.

2 For da ville de ikke ha sluttet å bli ofret? Fordi tilbederene, når de en gang er renset, skulle ha hatt ingen mer samvittighet for synder.

3 Men i disse ofrene er det en påminnelse om synder hvert år.

4 For det er ikke mulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.

5 Derfor, når han kommer inn i verden, sier han: Offer og gaver vil du ikke ha, men et legeme har du beredt meg.

6 I brennoffer og ofre for synd hadde du ikke behag.

7 Da sa jeg: Se, jeg kommer (i bokrullen er det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.

8 Etter at han ovenfor har sagt: Offer og gaver og brennoffer og ofre for synd ville du ikke ha, og heller ikke hadde du behag i dem (de blir båret frem etter loven),

9 da har han sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Han tar bort det første for å opprette det andre.

10 Ved denne vilje er vi blitt helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.

11 Og hver prest står daglig og utfører sin tjeneste og bærer gang etter gang de samme ofre, som aldri kan ta bort synder.

12 Men denne mannen, etter at han hadde båret frem ett offer for syndene for alltid, satte seg ved Guds høyre hånd,

13 og siden venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.

14 For ved ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

15 Men også Den Hellige Ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:

16 Dette er pakten som jeg vil opprette med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem,

17 og deres synder og deres urettferdigheter vil jeg ikke minnes mer.

18 Nå, hvor det er tilgivelse for disse, er det ikke lenger noe offer for synd.

19 I kraft av dette, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,

20 ved en ny og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si, hans kjød.

21 Og siden vi har en stor prest over Guds hus,

22 så la oss komme nær med et sant hjerte i full trosvisshet, drysset på hjertene fra et ondt samvittighet og badet på legemet med rent vann.

23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som gav løftet, er trofast.

24 Og la oss overvåke hverandre til å oppmuntre til kjærlighet og gode gjerninger,

25 ikke forsømmende vår egen forsamling, slik noen har for vane, men formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.

26 For dersom vi med vilje synder etter at vi har mottatt sannhetens erkjennelse, blir det ikke lenger noe offer for syndene,

27 men en viss fryktelig forventning om dom og heftig ild som skal fortære de motstanderne.

28 Den som forakter Mose lov dør uten barmhjertighet under to eller tre vitner.

29 Hvor mye verre straff tror dere ikke den skal fortjene som har tråkket Guds Sønn under fot, og har regnet pakts blod, hvormed han ble helliget, for urent, og har tilføyd nådens Ånd skam?

30 For vi kjenner ham som har sagt: 'Hevnen tilhører meg, jeg vil gjengjelde,' sier Herren. Og igjen: 'Herren skal dømme sitt folk.'

31 Fryktelig er det å falle i den levende Guds hender.

32 Men kom i hu de tidligere dager, da dere, etter å ha blitt opplyst, holdt ut en stor kamp i lidelser,

33 dels ved å bli offentlige skuespill og lide hånferder og trengsler, dels ved selv å bli medlidende med dem som på den måte ble behandlet.

34 For dere ble medfølende med meg i mine lenker, og tok med glede at deres eiendeler ble plyndret, vel vitende i dere selv at dere har i himmelen en bedre og blivende eiendom.

35 Kast derfor ikke bort deres tillit, som har stor lønn.

36 For dere har behov av tålmodighet, slik at, etter at dere har gjort Guds vilje, kan dere motta løftet.

37 For enda en liten stund, og han som skal komme, kommer, og vil ikke drøye.

38 Men den rettferdige skal leve av tro: og hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ingen glede i ham.

39 Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse; men av dem som tror til sjelens frelse.