1 Nå er troen en realitet av de ting som håpes på, et bevis for de ting som ikke sees.

2 For ved den fikk de gamle et godt vitnesbyrd.

3 Ved tro forstår vi at verden ble formet av Guds ord, så det som sees ikke ble laget av det synlige.

4 Ved tro ofret Abel til Gud et mer utmerket offer enn Kain, ved hvilket han fikk vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud som vitnet om sine gaver: og ved den taler han enda, selv om han er død.

5 Ved tro ble Enok forflyttet for at han ikke skulle se døden; og ble ikke funnet, fordi Gud hadde forflyttet ham: for før hans forflyttelse hadde han dette vitnesbyrd, at han behaget Gud.

6 Men uten tro er det umulig å behage ham: for den som kommer til Gud må tro at han er, og at han er en belønner av dem som flittig søker ham.

7 Ved tro ble Noah advart av Gud om ting som ennå ikke var sett, beveget av frykt, forberedte en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden, og ble arving av den rettferdighet som er ved tro.

8 Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.

9 Ved tro bodde han i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, arvingene med ham av det samme løfte.

10 For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.

11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer, selv når hun var forbi alderen, fordi hun anså ham trofast som hadde lovt.

12 Derfor kom det selv fra én mann, og ham så god som død, så mange som stjernene på himmelen i mengde og som sanden ved havets bredd, talløse.

13 I tro døde alle disse, ikke mottatt det lovede, men sett det langt unna og var forvisset om det og omfavnet det og bekjente at de var fremmede og gjester på jorden.

14 For de som sier slike ting erklærer tydelig at de søker et fedreland.

15 Og i sannhet, hvis de hadde husket det landet de kom ut fra, ville de hatt anledning til å vende tilbake.

16 Men nå ønsker de et bedre, det er, et himmelsk; derfor er Gud ikke skamfull over å kalles deres Gud, for han har forberedt en by for dem.

17 Ved tro ofret Abraham, da han ble prøvd, Isak; og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.

18 Om hvem det ble sagt: 'I Isak skal din ætt kalles.'

19 Idet han trodde at Gud var i stand til å oppreise ham til og med fra de døde; fra hvem han også mottok ham i et billedlig uttrykk.

20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående de kommende ting.

21 Ved tro, da Jakob var døende, velsignet han hver av Josefs sønner og tilba, leanende på toppen av sin stav.

22 Ved tro, da Josef døde, nevnte han Israels barns utgang og befalte angående sine ben.

23 Ved tro ble Moses, da han ble født, skjult tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert; og de fryktet ikke kongens bud.

24 Ved tro, da Moses ble voksen, nektet han å bli kalt sønn av faraos datter.

25 heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens vederfareser en kort stund;

26 aktende Kristi vanære for større rikdom enn Egyptens skatter, for han så fram til lønnen.

27 Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.

28 Ved tro holdt han påsken og utstrømmingen av blodet, så at den ødelegger av de førstefødte ikke skulle røre dem.

29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land: som da egypterne prøvde etter, ble de druknet.

30 Ved tro falt Jerikos murer, etter at de hadde vert omringet i syv dager.

31 Ved tro gikk skjøgen Rahab ikke til grunne med dem som hadde vært ulydige, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.

32 Og hva mer skal jeg si? For tiden ville svikte meg dersom jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, også om David og Samuel og profetene:

33 De som ved tro beseiret riker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stengte løvers gap,

34 slokket ilds kraft, unnslapp sverdets egg, fikk styrke ut av svakhet, ble tapre i kamp, vendte til flukt fiendens hærer.

35 Kvinner fikk deres døde igjen oppreist til livet: og andre ble torturert, ikke aksepterende befrielse, for at de skulle oppnå en bedre oppstandelse:

36 og andre hadde prøve av grusom hån og pisking, ja, til og med av lenker og fengsel:

37 de ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd: de vandret rundt i saueskinn og geiteskinn; i mangel, plaget, mishandlet;

38 (De som verden ikke var verdig til:) de vandret i ørkener, fjell, huler og hulrom i jorden.

39 Og alle disse, har fått et godt vitnesbyrd gjennom troen, men mottok ikke løftet:

40 Gud har forutsett noe bedre for oss, for at de ikke uten oss skulle bli gjort fullkomne.