1 Elifas fra Teman begynte å svare:

2 Kan den vise gi svar med sann visdom og berike sitt hjerte med åndelig innsikt?

3 Kan han argumentere med ord som ikke gir åndelig forståelse?

4 Men du, du undervurderer Guds frykt og vanærer hans hellighet.

5 For din synd påvirker ordene dine, og du velger listige og misvisende formuleringer.

6 Det er dine egne ord som fordømmer deg; ikke jeg; dine lepper taler imot deg.

7 Ble du født før noen av dem, eller eksisterte du før fjellene ble til?

8 Har du fått innsikt i Guds hemmeligheter og deltatt i hans visdom?

9 Hva vet du som ikke også vi vet? Hva forstår du som er ukjent for oss?

10 Både gråhårede og gamle finnes blant oss, eldre enn din far.

11 Er ikke Guds trøst til deg viktig, og hvordan mottar du hans ord?

12 Hvorfor er hjertet ditt plaget, og hvorfor ser du bort fra Guds sannhet?

13 For du retter din ånd mot Gud og uttrykker slike ord gjennom munnens taler.

14 Hva er mennesket, at han kan være ren? Og den som blir født av kvinne, kan han være rettferdig?

15 Se, han stoler ikke på sin egen hellighet; i hans øyne er selv himmelen uren.

16 Hvor mye mindre er da den som er avskyelig og fordervet, mennesket som drikker urett som om det var vann?

17 Jeg vil fortelle deg; hør meg, og det jeg har sett, vil jeg dele med deg.

18 Det kloke har formidlet og skjult ikke for sine forfedre.

19 Ble landet bare gitt til dem, uten at noen fremmed gikk midt i blant dem?

20 Den ugudlige lever i smerte gjennom hele livet; bare kort tid er kjent som tyrannenes dager.

21 Han frykter for sitt liv; for i hans ører høres skrikene fra de som er redde.

22 Han tror ikke han kan unnslippe mørket; han er fanget av sitt eget svik.

23 Han vandrer omkring på jakt etter mat; hvor kan han finne det? Han vet at mørkets dag nærmer seg.

24 Angst og press skal overmanne ham; de vil ta fra ham motet, som en konge i kamp.

25 For han reiser hånden mot Gud og trosser Den Allmektige.

26 Han stormer mot ham med en stolt nakke og med sitt tunge skjold.

27 For han skjuler sitt ansikt med sitt fett og fyller seg selv med overflod.

28 Han bor i byer som er i ruiner, i hus uten beboere, som er klare for å falle.

29 Han vil ikke bli rik, og hans rikdom vil ikke være varig; hans eiendom vil ikke spre seg over jorden.

30 Han skal ikke slippe unna mørket; flammen skal fortære alt han har bygget, og han vil gå til grunne ved Guds makt.

31 La ham ikke stole på tomhet og la seg lure; det han vil høste, er virkelig ingenting.

32 Hans dager skal ta slutt før tiden, og hans grener skal ikke blomstre.

33 Han skal ryste av seg som vintreet sin umodne frukt, og som oliventreet sine blomster.

34 For de ugudliges samfunn skal bli tørt, og ilden skal fortære teltene som hviler på bestikkelser.

35 De som praktiserer ondskap, bringer bare skam; deres indre er fylt med bedrag.