1 Jeg har gjort en avtale med øynene mine; hvorfor skulle jeg så se på en ung kvinne?

2 Hva er så Guds del fra oven, og hva er den Allmektiges arv fra de høyeste høyder?

3 Er det ikke en ulykke for de onde og en straff for dem som handler urett?

4 Ser ikke han mine veier og mine skritt også?

5 Hvis jeg har vandret i usannhet, og hvis føttene mine har hastet etter svik,

6 Veie meg med rettferdige vekter, så Gud kan kjenne min uskyld.

7 Hvis jeg har sviktet fra stien, hvis hjertet mitt har latt seg lede av øynene mine, og hvis urenhet har festet seg til hendene mine,

8 la noen andre spise av det jeg har sådd, og la etterkommerne mine bli borte.

9 Hvis hjertet mitt har latt seg forføre av en kvinne, og jeg har ventet ved døren til naboen min,

10 la kona mi male korn for en annen, og la folk bøye seg over henne.

11 For det ville være en skam, en ond handling som fortjener straff.

12 For det ville være en ild som fortærer til ødeleggelse og ville ødelegge mine eiendommer.

13 Hvis jeg har foraktet retten til mine tjenere når de kranglet med meg,

14 Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han krever ansvar av meg, hva skal jeg svare ham?

15 Har ikke han som skapte meg i mors liv også skapt dem? Har ikke den samme Gud formet oss i mors liv?

16 Hvis jeg har nektet de fattige det de har behov for, eller latt enkers øyne mister håpet,

17 eller spist mitt brød alene og ikke delt med foreldreløse;

18 For han har vært en far for meg fra jeg var ung, og jeg har passet på henne fra mors liv;

19 hvis jeg har sett noen som er forkomne uten klær eller en fattig uten noen til å dekke seg med,

20 og han ikke har fått nyte noe av mine ullklær;

21 hvis jeg har løftet min hånd mot foreldreløse, fordi jeg så min hjelp ved porten;

22 La skulderen min falle fra kroppen, og la armen min bli brukket fra albuen.

23 For frykten for Gud skremte meg, og jeg kunne ikke motstå hans storhet.

24 Hvis jeg har satt min lit til gull, eller sagt til det rene gull: Du er min trygghet;

25 hvis jeg har gledet meg over min store rikdom, og fordi min hånd har fått meg til å oppnå mye;

26 hvis jeg har sett solen skinne eller månen skinne sitt lys,

27 og hvis hjertet mitt har blitt forført i hemmelighet, og hvis hendene mine har kysset leppene mine;

28 Og også dette ville være en synd som skulle straffes, for jeg ville ha fornektet Gud i det høye.

29 Hvis jeg har gledet meg over ulykke for den som hatet meg, eller hevet meg fordi det onde rammet ham,

30 har jeg aldri latt min munn synde ved å forbande hans sjel med en forbannelse.

31 Hvis mennene i mitt telt ikke har sagt: Hvem har ikke blitt mett av hans kjøtt?

32 Den fremmede har aldri overnattet utenfor; jeg åpnet dørene mine for den reisende.

33 hvis jeg har skjult mine overtredelser som Adam, ved å fordeke min urett.

34 Hvorfor lot jeg frykten for mengden få meg til å tie, og redselen for forakt fra slektene skremte meg, så jeg holdt meg stille og ikke gikk ut av døren?

35 Å, at jeg hadde noen som ville lytte til meg! Her er mitt vitnesbyrd, la Den Allmektige svare meg, og la min motstander skrive sin anklage.

36 Jeg ville bære den på min skulder, jeg ville knytte den som en krone til meg.

37 Jeg ville telle opp mine skritt; som en herre ville jeg nærme meg ham.

38 Hvis jorden min roper mot meg, og dens furer gråter sammen;

39 hvis jeg har spist dens frukt uten betaling, eller tatt livet av dens eiere;

40 la tistelen vokse i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg. Jobs ord ender her.