1 Alle israelittene dro ut, og hele menigheten samlet seg som én mann fra Dan til Beersheba og landet Gilead, og de kom fram for Herren i Mispa.

2 Folkene fra alle stammene i Israel samlet seg for å møte Gud, førti tusen væpnede fotsoldater.

3 Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'

4 Leviten, mannen til den myrdede kvinnen, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru for å overnatte.'

5 'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'

6 'Da tok jeg min medhustru, delte henne i stykker, og sendte delene ut over hele Israels land, for de hadde gjort en avskyelig og skammelig handling i Israel.'

7 'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'

8 Alle folk sto som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra hjem til teltet sitt, og ingen skal vende tilbake til huset sitt.'

9 'Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd om byen.'

10 'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'

11 Så samlet alle israelittene seg mot byen, forent som én mann.

12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'

13 'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'

14 Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.

15 Den dagen stilte Benjamin ut tjueseks tusen væpnede menn fra byene, i tillegg til syv hundre utvalgte menn fra Gibea.

16 Blant hele hæren var det syv hundre utvalgte menn av de venstrehendte; de kunne treffe et hårstrå med slyngen uten å bomme.

17 Israels menn, unntatt Benjamin, mønstret fire hundre tusen væpnede menn; de var alle krigere.

18 Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'

19 Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.

20 Israelittene angrep Benjamin-stammen og stilte seg til kamp ved Gibea.

21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjuefire tusen israelitter i kampen.

22 Da styrket Israelittene seg med mot og stilte seg igjen til kamp på samme sted som første dagen.

23 Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'

24 Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.

25 Benjamin kom også ut den andre dagen og drepte flere israelitter, denne gangen atten tusen menn, alle væpnede soldater.

26 Da vendte alle israelittene og hele folket tilbake til Betel. Der gråt de og satt foran Herren; de fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

27 Israelittene spurte Herren, for arkene med Guds pakt var der på den tiden.

28 Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod foran Herrens ansikt i de dager og sa: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn, eller skal vi stoppe?' Herren svarte: 'Dra opp, for i morgen vil jeg gi dem i din hånd.'

29 Så satte Israel ut soldater i bakhold rundt Gibea.

30 På den tredje dagen dro Israel opp mot Benjamins barn og stilte seg til kamp ved Gibea som tidligere.

31 Men Benjamin sa: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'

32 Da sa Benjamins barn: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'

33 Alle Israels menn reiste seg fra stedene sine og stilte opp i Baaltamar; og de som lå i bakhold, sprang fram fra sin plass vest for Gibea.

34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Benjamin visste ikke at ulykken var så nær dem.

35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte tjuefem tusen etthundre av Benjamin den dagen, alle væpnede menn.

36 Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.

37 De menn som var i bakhold, skyndte seg, stormet fram mot Gibea, og trengte inn i byen. De drepte innbyggerne med sverd.

38 Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen.

39 Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'

40 Men røyksignalet begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk, og Benjamin så seg tilbake, og se, hele byen steg opp til himlene i røyk.

41 Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.

42 De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.

43 De angrep Benjamin hardt og jagde dem; de tråkket dem ned, helt til øst for Gibea.

44 Tilsammen falt atten tusen menn av Benjamin, alle modige krigere.

45 Resten ventet og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe. De plukket av fem tusen menn langs veiene, og så fulgte de dem helt til Gidom og drepte to tusen av dem.

46 Tilsammen falt tjuefem tusen benjaminittiske menn den dagen, alle væpnede krigere.

47 Seks hundre menn vendte om og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe og ble der i fire måneder.

48 Israelittene vendte deretter tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverd, mennene i byene, dyrene og alt de fant. Også byene de fant, satte de i brann.