Jeg ropte til Herren med stemmen min; jeg ba Herren om hjelp i min nød.

Jeg delte min klage med ham; jeg viste ham min smerte.

Når ånden min var overveldet, kjente du min vei. I veien jeg gikk, har de lagt en snare for meg i det skjulte.

Jeg så til høyre, men ingen kjente meg; mitt tilfluktssted sviktet, ingen brydde seg om meg.

Jeg ropte til deg, Herre: Jeg sa, Du er min tilflukt og min del blant de som lever.

Hør mitt rop; for jeg er dypt nedbrutt; frels meg fra mine forfølgere; for de er sterkere enn meg.

Frigjør sjelen min fra fangenskap, så jeg kan prise ditt navn: de rettferdige skal omgi meg, for du skal vise meg din godhet.