Verse 1
Og loddet falt til Manasses stamme, for han var Josef sin førstefødte. Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, for han var en kriger, fikk Gilead og Basan.
Verse 2
Det ble også loddet til de øvrige Manasses barn, etter deres ættegrener, til Abiesers barn, Helek barn, Asriel barn, Sjekem barn, Hefer barn og Sjemida barn. Dette var Manasses, Josefs sønns, hankjønns barn etter deres ættegrener.
Verse 3
Men Selofhad, Hefer sønn, Gilead sønn, Makir sønn, Manasses sønn, hadde ingen sønner, bare døtre. Disse er navnene på hans døtre: Makla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
Verse 4
De kom fram for Eleasar, presten, for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: «Herren befalte Moses å gi oss en eiendom blant våre brødre.» Så ga han dem eiendom etter Herrens befaling blant deres fars brødre.
Verse 5
Således falt det ti deler til Manasse, i tillegg til Gileads og Basans land som ligger på den andre siden av Jordan.
Verse 6
For Manasses døtre fikk en eiendom blant hans sønner, og Gilead-landet tilfalt de øvrige Manasses barn.
Verse 7
Grensen for Manasse gikk fra Asjer til Mikmetat, som ligger overfor Sikem, og gikk videre. Grensen gikk mot høyre til innbyggerne i En-Tappuah.
Verse 8
Manasses eiendel inkluderte Tappuah-landet, men Tappuah selv ved Manasses grense tilfalt Efraims barn.
Verse 9
Grensen gikk ned til Kahana-dalen sørover, og byen i dalen var Efraimslods, blant Manasses byer. Manasses grense gikk på nordsiden av dalen, og dens utløp var havet.
Verse 10
Sør-området tilhørte Efraim, nord tilhørte Manasse, og havet var deres grense. De møttes mot nord med Asjer, og mot øst med Jissakar.
Verse 11
Manasse hadde i Jissakar og Asjer: Bet-Sjean med datterbyer, Jibleam med datterbyer, innbyggerne i Dor med datterbyer, Endor med datterbyer, innbyggerne i Taanak med datterbyer, og innbyggerne i Megiddo med datterbyer, de tre høydene.
Verse 12
Men Manasses barn kunne ikke innta disse byene, og kanaaneerne var villige til å bli boende i dette landet.
Verse 13
Da Israels barn ble sterke, la de kanaaneerne under tvangsarbeid, men jaget dem ikke helt ut.
Verse 14
Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?»
Verse 15
Josva svarte dem: «Er du et stort folk, så gå opp til skoglandet og hogg ned plass for deg der i perisittenes og refaitenes land, fordi fjellandet Efraim er for trangt for deg.»
Verse 16
Josefs barn sa: «Fjellandet vil ikke være nok for oss, og alle kanaaneerne som bor i dallandet har jernvogner, både de som er i Bet-Sjean og dens datterbyer og de som er i Jisreeldalen.»
Verse 17
Josva sa til Josefs hus, til Efraim og Manasse: «Du er et stort folk og har stor styrke, du skal ikke bare ha én lodd.»
Verse 18
Du skal ha fjellandet også; selv om det er skog, skal du hugge det ned, og grensen vil bli din. Du skal drive ut kanaaneerne, selv om de har jernvogner, og selv om de er sterke.»