Verse 1
Etter dette skjedde det at Nahasj, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn Hanun ble konge etter ham.
Verse 2
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste meg godhet." Så sendte David sendebud for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Verse 3
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun: "Tror du virkelig at David ærer din far med å sende folk for å trøste deg? Har ikke heller hans tjenere kommet til deg for å utforske, omstyrte og spionere på landet?"
Verse 4
Da tok Hanun Davids tjenere og barberte dem, klippet av halvparten av klærne deres ved hoftene og sendte dem av sted.
Verse 5
Da David fikk høre om disse mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli værende i Jeriko til skjeggene deres er grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
Verse 6
Da ammonittene innså at de hadde gjort seg til en lukt som ikke behaget David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Mesopotamia, Aram-Maaka og Zoba.
Verse 7
De hyret tredve tusen vogner og kongen av Maaka med hans folk, som kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og kom til kamp.
Verse 8
Da David fikk høre dette, sendte han Joab og hele hæren av krigsmenn.
Verse 9
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Verse 10
Da Joab så at kampfronten var både foran og bak ham, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp mot arameerne.
Verse 11
Resten av folket satte han under kommando av sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
Verse 12
Joab sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg hjelpe deg.
Verse 13
Vær sterk, la oss gjøre vårt beste for vårt folk og for byene til vår Gud. Og Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne."
Verse 14
Joab og folket som var med ham, nærmet seg arameerne for å kjempe, og de flyktet for ham.
Verse 15
Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og gikk inn i byen. Joab gikk tilbake til Jerusalem.
Verse 16
Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, sendte de budbringere og førte Arameerne fra øst av elven. Sjofak, hærføreren til Hadadezer, ledet dem.
Verse 17
Da David fikk beskjed om dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem. Han stilte seg opp mot dem, gjorde seg klar for kamp, og arameerne kjempet mot ham.
Verse 18
Arameerne flyktet for Israel, og David drepte araméerne sju tusen menn med vogner og førti tusen fotsoldater, og han drepte Sjofak, hærføreren.
Verse 19
Da Hadadezers tjenere så at de hadde blitt beseiret foran Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.