Satan sto opp mot Israel og lokket David til å telle Israel.

David sa til Joab og folkets ledere: Gå ut og tell Israel fra Be'er-Sheva til Dan, og bring tallet tilbake til meg, så jeg kan vite antallet av dem.

Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger større enn de er nå. Herre konge, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det bli en årsak til skyld for Israel?

Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro av sted og vandret gjennom hele Israel, og kom deretter tilbake til Jerusalem.

Joab ga David tallet på folketellelsen: Det var én million og hundre tusen mann i Israel som kunne trekke sverd, og i Juda var det fire hundre og sytti tusen mann som kunne trekke sverd.

Men Levi og Benjamin ble ikke talt med blant dem, fordi Joab følte avsky for kongens ordre.

Gud var misfornøyd med denne handlingen, og han slo Israel.

David sa til Gud: Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Tilgi nå din tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uforstandig.

Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting fremfor deg. Velg en av dem for at jeg skal gjøre det mot deg.

Gad gikk til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg deg en av disse.

Tre år med hungersnød, eller tre måneder med å bli jaget av dine fiender mens deres sverd når deg, eller tre dager med Herrens sverd – pest i landet og Herrens engel som ødelegger over hele Israel. Tenk over hva jeg skal gi som svar til ham som har sendt meg.

David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er veldig stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.

Så sendte Herren pest over Israel, og det falt sytti tusen mann i Israel.

Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren, og han angret det onde. Han sa til engelen som ødela: Det er nok, trekk tilbake din hånd. Herrens engel sto da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.

David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.

Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.

Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner som var med ham gjemte seg. Ornan tresket hvete.

Da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

David sa til Ornan: Gi meg stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren, for full pris skal du gi det til meg, slik at pesten kan stanses fra folket.

Ornan sa til David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som synes godt for ham. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskene til ved, og hveten til grødeofferet, alt gir jeg.

Kongen David svarte Ornan: Nei, jeg vil betale full pris for det, for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren, og ofre brennoffer uten kostnad.

David betalte Ornan seks hundre sekel gull for stedet.

David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.

Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.

På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.

Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret, var på den tiden på offerhøyden i Gibeon.

Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.