Verse 1
Herrens ark var i filisternes område i syv måneder.
Verse 2
Så kalte filisterne prestene og spåmennene til seg og spurte: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi kan sende den tilbake til sitt sted.»
Verse 3
De svarte: «Hvis dere sender tilbake arken til Israels Gud, må dere ikke sende den tom. Gi ham en erstatning, så dere kan bli helbredet og få vite hvorfor hans hånd har vært tung mot dere.»
Verse 4
De spurte: «Hvilken erstatning skal vi gi ham?» Og de svarte: «Fem gyldne byll og fem gyldne mus, tilsvarende antallet av filisternes fyrster, for den samme plagen rammet både dere og deres ledere.»
Verse 5
Så skal dere lage modeller av byllene og musene som forårsaker ødeleggelse, og dere skal ære Israels Gud. Kanskje han vil lette sin hånd over dere, deres guder og deres land i sin barmhjertighet.
Verse 6
Hvorfor forherder dere hjertene, som egypterne og Farao forherdet sine? Etter at han handlet strengt med dem, lot de til slutt Israels menn dra sin vei.
Verse 7
Gjør nå slik: Bygg en ny vogn, og ta to melkekyr som aldri har båret åk. Spann dem til vognen, ta kalvene fra dem og send dem hjem igjen.
Verse 8
Ta så Herrens ark og sett den på vognen, og legg de gyldne gjenstandene dere gir ham som erstatning, i en boks ved siden av den, og send den av gårde.
Verse 9
Følg nøye med: Hvis den går oppover langs veien til Bet-Semes, da er det Herren som har påført oss denne store ondskapen. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke er hans hånd som har rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Verse 10
Mennene gjorde som de ble bedt om. De tok to melkekyr og festet dem til vognen, mens de lot kalvene bli hjemme.
Verse 11
De satte Herrens ark på vognen, og kisten med de gyldne musene og byllefigurene.
Verse 12
Kyrne gikk rett frem på veien til Bet-Semes. De fulgte hovedveien, gikk og rautet uten å vike til høyre eller venstre, mens filisternes fyrster fulgte etter dem hele veien til grensen ved Bet-Semes.
Verse 13
Bet-Semes innbyggere var i ferd med å høste inn hveten i dalen, og da de så opp og så arken, gledet de seg ved synet.
Verse 14
Vognen kom inn på åkeren til Josva av Bet-Semes og stoppet der. Der var en stor stein, og de brøt opp vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
Verse 15
Levitene tok ned Herrens ark og kisten med de gyldne gjenstandene og plasserte alt på den store steinen. Den dagen ofret mennene i Bet-Semes brennoffer og andre ofre til Herren.
Verse 16
De fem filisterfyrstene så på, og deretter dro de tilbake til Ekron samme dag.
Verse 17
Dette er de gyldne byllene som filisterne ga som skyldoffer til Herren: en for Asdod, en for Gaza, en for Askelon, en for Gat og en for Ekron.
Verse 18
Antallet gyldne mus var som byene til de fem filisterfyrstene, fra befestede byer til landsbyenes enkle gårder og til den store steinen fra Abel, hvor de satte Herrens ark; den er der til denne dag på åkeren til Josva av Bet-Semes.
Verse 19
Men Herren slo noen av mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett inn i arken. Han rammet syvtitusen og femti tusen personer, og de sørget fordi Herren hadde gitt dem en alvorlig straff.
Verse 20
Mennene i Bet-Semes sa: «Hvem kan stå foran Herren, denne hellige Gud? Og hvor skal han gå fra oss?»
Verse 21
Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: «Filisterne har returnert Herrens ark. Kom og hent den opp til dere.»