Asa gjorde det som var godt og rett i øynene til Herren, sin Gud.

Han fjernet de fremmede altarene og offerhaugene, knuste steinstøttene og hogg ned Ashera-stolpene.

Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene.

Han fjernet offerhaugene og røkelsesalterene fra alle byer i Juda, og kongeriket fikk fred under hans styre.

Han bygde befestede byer i Juda, for landet var i fred, og det var ingen krig mot ham i de årene, fordi Herren hadde gitt ham fred.

Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og reise murer rundt dem, med tårn, porter og bommer. Landet er fortsatt vårt, for vi har søkt Herren vår Gud. Vi søkte ham, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og hadde suksess.

Asa hadde en hær bestående av 300.000 menn fra Juda, bevæpnet med store skjold og spyd, og 280.000 menn fra Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue. Alle disse var dyktige krigere.

Etioperen Serah kom mot dem med en hær på 1.000.000 menn og tre hundre stridsvogner, og de nådde fram til Maresja.

Asa rykket ut mot ham, og de stilte opp til kamp i Sefatadalen ved Maresja.

Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen forskjell for deg om du hjelper de mektige eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg stoler vi, og i ditt navn har vi rykket ut mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få makt over deg.

Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.

Asa og hæren som var med ham forfulgte dem til Gerar, og etioperne ble fullstendig tilintetgjort, for Herren ødela dem. Juda fikk stort bytte.

De slo alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem. De plyndret alle byene, for de hadde mye bytte.

De ødela også teltene til dem som holdt buskap, førte bort en stor mengde sauer og kameler, og vendte deretter tilbake til Jerusalem.