Manasse var tolv år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fylte dem med avsky, i likhet med de handlingene som de folkene Herren hadde drevet bort foran Israels barn.

Han gjenopprettet de kultstedene som hans far Hiskia hadde revet ned og reiste altere for Baalene. Han laget Asjera-stolper og tilbad hele himmelens hær.

Han bygde også altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: 'I Jerusalem skal mitt navn for alltid være.'

Han bygde også altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus.

Manasse lot også sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms dal, drev med spådom, brukte trolldom og hekseri, og kontaktet åndemanere og spåkoner. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans vrede.

Han satte den utskårne billedstøtten av det avgudsbilde han hadde laget, inn i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: 'I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, skal mitt navn være til evig tid.'

Jeg vil ikke lenger la Israel vandre bort fra den jorden som jeg gav deres fedre, så fremt de bare holder fast ved å gjøre alt det jeg har befalt dem, hele loven, forskriftene og dommene som Moses gav dem.

Men Manasse forledet Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre verre ting enn de folkene som Herren hadde utryddet foran Israels barn.

Herren talte til Manasse og til hans folk, men de lyttet ikke til ham.

Da førte Herren over dem hærførerne til Assyrias konge. De tok Manasse med nesekroker, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babel.

Men i sin nød oppsøkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sin forfedres Gud.

Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.

Etter dette bygde han en ytre mur rundt Davids by, vest for Gihon i dalen, og helt fram til Fiskeporen, og han omgav Ofel med en høy mur og satte kommandanter i alle de befestede byene i Juda.

Han fjernet avgudene og billedstøttene fra Herrens hus og alle de altrene som han hadde bygget på Herrens hus fjell og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.

Deretter satte han i stand Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.

Men folket ofret fortsatt på offerhaugene, dog bare til Herren sin Gud.

Hendelsene omkring Manasse og hans bønn til Gud, samt ord fra seerne som talte til ham i Herrens navn, Israels Gud, er nedskrevet i Israels kongers krønike.

Hans bønn og hvordan Gud lot seg bevege, all hans synd og hans troløshet, stedene hvor han bygde offerhauger og satte opp Asjera-stolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, dette er skrevet i seernes krøniker.

Manasse gikk til hvile med sine fedre og ble begravet i sitt eget hus, mens hans sønn Amon regjerte etter ham.

Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Manasse, sin far, hadde gjort. Amon ofret til alle de avgudsbilder Manasse, sin far, hadde laget.

Men han ydmyket seg ikke for Herren slik Manasse, hans far, hadde ydmyket seg, men Amon ble skyldigere og skyldigere.

Og hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans hus.

Men landets folk drepte alle som hadde sammensverget mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.