Etter denne hendelsen forlot Paul Athen og kom til Korint.

Og han fant en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla; (fordi Klaudius hadde befalt alle jøder å forlate Roma:) han kom til dem.

Og fordi han hadde samme håndverk, bodde han hos dem, og arbeidet: for de var teltmakere av yrke.

Og han talte i synagogen hver sabbat, og overbeviste jøder og grekere.

Og da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paul begrenset av ånden, og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.

Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.

Og han forlot stedet og gikk inn i et visst hus, til en mann ved navn Justus, som dyrket Gud, og hvis hus grenset til synagogen.

Og Krispus, synagogeforstanderen, trodde på Herren med hele sitt hus; og mange av korinterne, som hørte, trodde og ble døpt.

Så talte Herren til Paul om natten ved et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke:

For jeg er med deg, og ingen mann skal stille seg mot deg for å skade deg: for jeg har mye folk i denne byen.

Og han ble der et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem.

Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.

Dok de sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.

Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:

Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.

Og han drev dem bort fra domstolen.

Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.

Og Paulus etter dette ble der enda en tid, og tok deretter avskjed med brødrene, og seilte derfra til Syria, og med ham Priskilla og Akvila; og han klippet sitt hode i Kenkreæ, for han hadde gjort et løfte.

Og han kom til Efesus, og lot dem bli der: men selv gikk han inn i synagogen og drøftet med jødene.

Når de ba ham om å bli lenger tid hos dem, ga han ikke sitt samtykke;

men tok avskjed med dem og sa: Jeg må ved alle midler holde denne høytid som kommer i Jerusalem; men jeg vil vende tilbake til dere igjen, om Gud vil. Og han seilte fra Efesus.

Og da han landet i Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten, og dro så ned til Antiokia.

Og etter å ha tilbrakt en tid der, dro han av sted og for gjennom hele landet i Galatia og Frygia, og styrket alle disiplene.

Og en viss jøde ved navn Apollos, født i Alexandria, en veltalende mann og dyktig i Skriftene, kom til Efesus.

Denne mannen var opplært i Herrens vei; og brennende i ånden, talte og underviste han nøyaktig om Herren, selv om han bare kjente til Johannes' dåp.

Og han begynte å tale dristig i synagogen: hvem da Akvila og Priskilla hadde hørt, de tok ham til seg, og forklarte ham grundigere Herrens vei.

Da han hadde ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene, og oppfordret disiplene til å ta imot ham; og da han kom dit, hjalp han mye dem som hadde kommet til troen ved nåden.

For han overbeviste jødene kraftig, og det offentlig, ved å vise fra Skriftene at Jesus var Kristus.