Verse 1
På den tiden sa Herren til meg: 'Hugg ut to steintavler som de første, og kom opp til meg på fjellet. Lag deg også en kiste av tre.'
Verse 2
Så skal jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, og du skal legge dem i kisten.
Verse 3
Så jeg laget en kiste av akasietre, hogg ut to steintavler som de første, og gikk opp på fjellet med tavlene i hånden.
Verse 4
Han skrev på tavlene det samme som før, de ti bud som Herren talte til dere fra ilden på fjellet den dagen folket var samlet.
Verse 5
Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet og la tavlene i kisten jeg hadde laget, akkurat som Herren befalte meg.
Verse 6
Israels barn brøt opp fra Beerot Bene-Jaakan og reiste til Mosera. Der døde Aron, øverstepresten, og ble begravet; hans sønn Eleasar tok over som prest etter ham.
Verse 7
Fra der dro de videre til Gudgod, og fra Gudgod til Jotbata, et fruktbart land med bekker.
Verse 8
På den tiden utpekte Herren Levi stamme til å bære Herrens paktsark, til å stå foran Herren og tjene ham.
Verse 9
Derfor har Levi ikke fått noen arv sammen med sine brødre, for Herren er hans arv; slik han har sagt til ham.
Verse 10
Jeg ble stående på fjellet i førti dager og førti netter, akkurat som første gang, og Herren hørte meg også denne gangen, da jeg ba om at han ikke ville ødelegge deg.
Verse 11
Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
Verse 12
Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg annet enn å frykte Herren din Gud, å vandre på alle hans veier, å elske ham og tjene Herren din Gud med hele ditt hjerte og sjel,
Verse 13
og holde Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag, for ditt eget beste?
Verse 14
Se, himlene, de høyeste himler, og jorden og alt som er på den, tilhører Herren din Gud.
Verse 15
Likevel var det dine fedre Herren elsket, og han valgte deres etterkommere – dere foran alle andre folk.
Verse 16
Omskjær derfor deres hjerter, og vær ikke lenger stive i nakken.
Verse 17
For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og forferdelige Gud, som ikke viser partiskhet og ikke tar imot bestikkelser.
Verse 18
Han forsvarer enkers og foreldreløses rett, og han elsker innflyttere og gir dem mat og klær.
Verse 19
Så dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
Verse 20
Frykt Herren din Gud og tjen ham med lojalitet. Hold deg nær til ham og sverg ved hans navn.
Verse 21
Han er din lovprisning, og han er din Gud, som har gjort for deg alt det store og skremmende som du har sett med egne øyne.
Verse 22
Dine fedre gikk ned til Egypt med sytti sjeler, og nå har Herren din Gud gjort deg så tallrik som stjernene på himmelen.