Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde sabbatsåret.

Og dette er regelen for sabbatsåret: Enhver som har gitt lån til sin neste, skal ettergi lånet; han skal ikke kreve tilbake fra sin neste eller sin bror, for det er forkynt frihet for Herren.

Du kan kreve inn fra en utlending, men hva du har til gode hos din bror, skal du ettergi.

Det skal likevel ikke finnes noen fattig blant dere, for Herren vil velsigne dere rikelig i det landet som Herren deres Gud gir dere som eiendom til odel og eie.

Dette gjelder bare hvis dere lyder Herren, deres Guds, stemme og nøye følger alle disse budene som jeg pålegger dere i dag.

For Herren din Gud vil velsigne deg, slik som Han har lovet, og du skal låne ut til mange nasjoner, men selv skal du ikke trenge å låne. Du skal herske over mange nasjoner, og de skal ikke herske over deg.

Hvis det finnes en fattig blant dine brødre i noen av byene i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke forherde hjertet ditt eller lukke hånden for din fattige bror.

Men du skal åpne hånden for ham og med glede låne ham hva han mangler.

Vokt deg for at det ikke finnes en ond tanke i hjertet ditt, og at du sier: 'Det sjuende året, sabbatsåret, nærmer seg,' så blikket ditt blir ondt mot din fattige bror, slik at du gir ham ingenting. Han kan da rope til Herren mot deg, og du vil bli regnet som skyldig i synd.

Gi ham villig, og la ikke hjertet ditt sørge når du gir ham, for takket være dette vil Herren din Gud velsigne deg i alt du gjør.

For de fattige vil aldri mangle i landet. Derfor befaler jeg deg og sier: 'Du skal åpne hånden for din bror, for de trengende og fattige i landet ditt.'

Hvis din bror, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham gå fri.

Når du lar ham gå fri fra deg, skal du ikke sende ham bort uten noe.

Gi ham rikelig av buskapen din, av din treskeplass og av din vinpresse. Gi ham det som Herren din Gud har velsignet deg med.

Husk at du selv en gang var slave i Egypt, og at Herren din Gud forløste deg. Derfor pålegger jeg deg i dag dette budet.

Men dersom han sier til deg: 'Jeg vil ikke gå fra deg' – fordi han elsker deg og huset ditt og har det godt hos deg –

da skal du ta en syl og stikke den gjennom øreflippen hans til døren, og han skal være din tjener for alltid. Gjør det samme med de kvinnelige tjenestene.

La det ikke være vanskelig for deg å sende ham bort fri fra deg, for han har tjent deg dobbelt så lenge som en leiearbeider ville gjort. Herren din Gud vil velsigne deg i alt du gjør.

Hver førstefødt hann som fødes i buskapen din eller flokken din, skal helliges Herren din Gud. Du skal ikke bruke den førstefødte av oksene dine til arbeid, og du skal ikke klippe den førstefødte av sauene dine.

Du og ditt hus skal årlig spise dem for Herren din Gud på det stedet Herren velger.

Men hvis det er noe galt med det, hvis det er halt eller blindt eller har noen annen alvorlig feil, skal du ikke offre det til Herren din Gud.

Du skal spise det innenfor byportene dine. Den urene og den rene skal spise det sammen, som om det var gasell eller hjort.

Men du må ikke spise blodet; du skal helle det ut på jorden som vann.