Israel dro av sted med alt som tilhørte ham og kom til Beersheba. Der ofret han brennoffer til sin fars Gud, Isak.

Gud talte til Israel i en nattsyn og sa: «Jakob, Jakob!» Jakob svarte: «Her er jeg.»

Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

Jeg skal dra ned til Egypt sammen med deg, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal lukke øynene dine når du dør.»

Jakob forlot Beersheba, og Israels sønner satte ham, sin far, sammen med sine små barn og hustruer på de vognene som farao hadde sendt for å hente dem.

De tok med seg buskapen og alt de eide i Kanaans land, og drog til Egypt, Jakob og hele hans familie.

Han tok med seg sine sønner, sønnesønner, døtre og svigerdøtre; hele sin familie fulgte ham til Egypt.

Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt: både Jakob og hans sønner. Jakobs førstefødte var Ruben.

Sønnene til Ruben var Henok, Pallu, Hesron og Karmi.

Sønnene til Simeon var Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin, Sohar og Saul, som alle var sønner av en kanaanitisk kvinne.

Sønnene til Levi var Gersjon, Kehat og Merari.

Sønnene til Juda var Er, Onan, Sjela, Peres og Serah. Er og Onan døde i Kanaans land, og sønnene til Peres var Hesron og Hamul.

Sønnene til Issakar var Tola, Pua, Job og Simron.

Sønnene til Sebulon var Sered, Elon og Jahleel.

Dette var sønnene til Lea, som hun fødte Jakob i Paddan-Aram, inkludert datteren Dina. De utgjorde til sammen trettitre personer.

Sønnene til Gad var Sifion, Haggi, Sjuni, Esbon, Eri, Arodi og Areli.

Sønnene til Asjer var Jimna, Jisva, Jisvi, Beria og deres søster Serah. Sønnene til Beria var Heber og Malkiel.

Dette var sønnene til Zilpa, som Laban ga til sin datter Lea. Hun fødte til sammen seksten personer til Jakob.

Sønnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin.

I Egypt fikk Josef sønnene Manasse og Efraim, som Asenat, datteren til Potifera, presten i On, fødte ham.

Sønnene til Benjamin var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

Disse var sønnene til Rakel, Jakobs kone. De utgjorde i alt fjorten personer.

Sønnene til Dan var Hushim.

Sønnene til Naftali var Jahseel, Guni, Jeser og Sjillem.

Dette var sønnene til Bilha, som Laban ga til sin datter Rakel. Hun fødte til sammen sju personer til Jakob.

De som kom til Egypt med Jakob, og som var hans etterkommere, bortsett fra hans svigerdøtre, utgjorde til sammen sekstiseks personer.

Josefs sønner som ble født i Egypt, var to i tallet. Hele Jakobs hus som kom til Egypt, utgjorde sytti personer.

Han sendte Juda i forveien til Josef for å få beskjed om å møte ham i Gosjen, og de kom til landet Gosjen.

Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosjen. Når han møtte ham, kastet han seg om halsen på ham og gråt lenge på hans skulder.

Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»

Josef sa til sine brødre og til hele familien: «Jeg vil dra opp og fortelle farao det. Jeg vil si til ham: 'Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.

Disse mennene er sauegjetere, for de har alltid vært beskyttelse for buskap. De har tatt med seg sauene og oksene sine og alt de eier.

Når farao kaller dere inn og spør hva yrket deres er,

skal dere svare: 'Dine tjenere har vært sauegjetere siden vår ungdom, slik som våre fedre. Da vil dere få bo i landet Gosjen.' For egypterne avskyr alle som driver med sauehold.»