Verse 1
Gud velsignet Noa og hans sønner og sa til dem: 'Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.'
Verse 2
Frykt og redsel for dere skal hvile over alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen, over alt som kryper på bakken, og alle fiskene i havet. De er overgitt i deres hender.
Verse 3
Alt som rører seg og har liv, skal være mat for dere. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg nå alt dette.
Verse 4
Men kjøtt med liv, det vil si blodet, skal dere ikke spise.
Verse 5
For jeg skal innkreve deres blod som gjengjeld for deres liv. Fra hvert dyr og hvert menneske skal jeg innkreve det. Fra hver enkelt bror skal jeg innkreve menneskelivets pris.
Verse 6
Den som utgyter menneskeblod, ved menneske skal hans blod bli utgytt; for i Guds bilde skapte Gud mennesket.
Verse 7
Og dere, vær fruktbare, bli mange, og fyll jorden.
Verse 8
Gud talte til Noa og hans sønner, og sa,
Verse 9
'Se, jeg skal opprette min pakt med dere og deres etterkommere,'
Verse 10
og med hver levende skapning som er med dere: fuglene, husdyrene, og alle de ville dyrene på jorden, alt som kom ut av arken, og alle dyr på jorden.
Verse 11
Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet av vann fra en flom, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.
Verse 12
Og Gud sa: 'Dette er tegnet på pakten som jeg gir mellom meg, dere, og alle levende skapninger som er med dere, for alle kommende generasjoner.'
Verse 13
'Jeg setter min bue i skyene, og den skal være tegnet på pakten mellom meg og jorden.'
Verse 14
Og når jeg fører skyer over jorden, og buen kan sees i skyene,
Verse 15
da vil jeg komme i hu min pakt, som er mellom meg og dere, og alle levende skapninger av alt kjød; aldri mer skal vannet bli til en flom for å ødelegge alt kjød.
Verse 16
Når buen er i skyene, vil jeg se den og huske den evige pakten mellom Gud og alle levende skapninger av alt kjøtt som er på jorden.
Verse 17
Gud sa til Noa: 'Dette er tegnet på den pakten som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.'
Verse 18
Noas sønner som gikk ut av arken var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.
Verse 19
Disse tre var Noas sønner, og fra dem spredte menneskene seg over hele jorden.
Verse 20
Noa, jordbrukeren, begynte å dyrke jorden og plante en vingård.
Verse 21
Han drakk av vinen, ble beruset, og lå naken i sitt telt.
Verse 22
Kam, Kanaans far, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor.
Verse 23
Da tok Sem og Jafet en kappe, la den over skuldrene og gikk bakover for å dekke over sin fars nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, så de ikke så sin fars nakenhet.
Verse 24
Da Noa våknet fra sin rus og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham,
Verse 25
sa han: 'Forbannet være Kanaan! Han skal være sine brødres trellers trell.'
Verse 26
Han sa også: 'Velsignet være Herren, Sems Gud! Og Kanaan skal være deres trell.'
Verse 27
'Måtte Gud gjøre det rommelig for Jafet, og la ham bo i Sems telt! Og Kanaan skal være deres trell.'
Verse 28
Etter flommen levde Noa i ytterligere tre hundre og femti år.
Verse 29
Noa levde i alt ni hundre og femti år, og deretter døde han.