Derfor, når vi nå har så stor en sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og med utholdenhet løpe løpet som er lagt foran oss,

idet vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den glede som ventet ham, led han korset, uten å akte på skammen, og har satt seg ved høyre hånd av Guds trone.

Ja, tenk på ham som utholdt slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett og miste motet i deres sjeler.

Ennå har dere ikke stått i motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.

Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.

For Herren tukter den han elsker, og han slår hver sønn han tar seg av.

Dersom dere tåler refsing, da handler Gud med dere som med sønner, for hvem er den sønn som faren ikke refser?

Men hvis dere ikke får tukt, som alle får sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner.

Videre hadde vi våre jordiske fedre som tuktemestere, og vi æret dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi får leve?

For de refset oss etter sin egen vilje for en kort tid, men han gjør det til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

All tukt synes vel for den tid å være til sorg og ikke til glede, men siden gir den en rettferdighets fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.

Derfor, styrk de hendene som henger ned, og de vaklende knær;

og gjør rette stier for deres føtter, så det halte ikke skal vri seg av ledd, men heller bli legt.

Jakt etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren;

Se etter at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, så mange blir smittet av den.

Se til at ingen er en horebuk eller vanhellig som Esau, som for ett måltid solgte sin førstefødselsrett.

For dere vet at senere, da han ville få velsignelsen, ble han forkastet; for han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.

For dere er ikke kommet til et fjell som kan røres, og som brant med ild, og til mørke, skodde og storm

og basunens lyd og røsten av ord; så de som hørte, bad at ordet ikke måtte tales til dem mer,

(for de tålte ikke det som ble påbudt: Om så et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores;

Og så forferdelig var synet at Moses sa: Jeg frykter og skjelver.)

Men dere er kommet til Sions fjell og den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til ti tusener av engler,

til en høytidssamling og menigheten av de førstefødte, som er skrevet i himlene, og til Gud, alle menneskers dommer, og til åndene av rettferdige som er fullendt,

og til Jesus, den nye pakts mellommann, og til rensende blod, som taler bedre enn Abels blod.

Se til at dere ikke må avvise ham som taler! For om de ikke slapp unna da de avviste ham som på jorden talte guddomsord, hvor meget mindre skal vi da slippe unna om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Hans røst rystet jorden dengang, men nå har han lovt: Ennu én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

Og dette: Ennu én gang, viser hen til bortflyttelsen av de ting som rystes som skapte ting, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.

Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, la oss ha nåde, hvorved vi kan tjene Gud på en velbehagelig måte med ærbødighet og gudsfrykt.

For vår Gud er en fortærende ild.