Gjennom følgelig hadde også den første pakt forskrifter for gudstjenesten, og en jordisk helligdom.

For det var en helligdom laget; den første, hvor lysestaken var, og bordet, og skuebrødene; som kalles helligdommen.

Og bak det andre forhenget, den helligdom som kalles 'det aller helligste';

Som hadde gullrøkelsesalteret, og paktens ark, helt overdekket med gull, hvor i gullkrukken med mannaen var, og Arons spirede stav, og paktens tavler;

Og over det, herlighetens kjeruber, skygget nådestolen; om hvilke ting vi nå ikke kan tale enkeltvis.

Nå, når disse ting var således innrettet, gikk prestene alltid inn i den første tabernakel, for å utføre Guds tjeneste;

Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:

Den Hellige Ånd derved betydde, at veien inn til det aller helligste ikke ennå var åpenbar, mens den første tabernakel ennå stod;

Som et bilde på den nåværende tid, i hvilken gaver og offer ble frembåret, som ikke kunne gjøre ham fullkommen, som utførte tjenesten, som vedrørte samvittigheten;

Som kun sto i mat og drikke, og mangfoldige renselsesseremonier, og kjødelige forskrifter, inntil tiden for korreksjonen.

Men Kristus, som kom som yppersteprest for de gode ting, som skal komme, gjennom en større og mer fullkommen tabernakel, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapning;

Ikke ved bukkenes og kalvenes blod, men ved sitt eget blod, gikk han en gang for alle inn i helligdommen, og fikk en evig forløsning for oss.

For om blodet av okser og bukker, og asken av en kvige som støvet over de urene, helliger til renselse av kjødet;

Hvor mye mer skal Kristi blod, som gjennom den evige Ånd, uten lyte, ofret seg selv til Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud?

Og for dette er han mellommann for den nye pakt, for, ved død, til forløsning av overtredelsene under den første pakt, de som er kalt, kan få den evige arvs løfte.

For hvor en testamente er, der er det nødvendig at det fremvises død av den som laget testamente.

For en testament er i kraft etter menns død: ellers er det ingen styrke i det hele tatt mens testementator lever.

Derfor ble heller ikke den første testament innviet uten blod.

For når Moses hadde talt hvert bud til hele folket i henhold til loven, tok han blod av kalver og geiter, med vann og skarlagen ull og isop, og stenket både boken og hele folket,

Sier: Dette er blodet av testamentet som Gud har pålagt dere.

Dessuten stenket han med blod både tabernaklet og alle tjenestens kar.

Og nesten alle ting ifølge loven blir renset med blod; og uten blodsutgytelse er det ingen tilgivelse.

Det var derfor nødvendig at mønstrene av tingene i himmelen skulle renses med disse; men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.

For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av de sanne; men inn i himmelen selv, nå for å vise seg for Guds ansikt for oss:

Heller ikke at han skulle ofre seg ofte, som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med andres blod;

For da måtte han ofte ha lidt siden verdens grunnleggelse: men nå en gang ved tidens ende har han åpenbart for å ta bort synd ved offeret av seg selv.

Og som det er bestemt for mennesker en gang å dø, men etter dette dommen:

Så ble Kristus en gang ofret for å bære mange synder; og til dem som ser etter ham skal han åpenbares andre gang uten synd til frelse.