Min ånd er dypt forstyrret; mine dager er talte; gravene ligger åpne for meg.

Er det ingen som står ved min side? Mine øyne er vitne til deres hån og forakt.

Legg hendene dine over meg nå; hvem kan gi meg trøst i min nød?

For du har skjult visdom for dem; derfor hever ikke hjertene deres seg til forståelse.

Den som svikter sine nærmeste, vil føle smerten som følger med svik.

Han har gjort meg til en gjenstand for latter blant folk, og jeg er blitt deres mål for hån.

Mine øyne gråter av sorg; de er som en konstant skygge over meg.

De rettferdige blir motløse av dette; de uskyldige lider uten grunn.

Den rettferdige holder fast ved sin vei, og den rene får styrke.

Men dere alle, kom hit og se til meg; jeg finner ingen av dere som er vis.

Mine dager er over; lengselen min er knust, jeg har mistet mine dyrebare visjoner.

De bytter natt med dag; lyset nærmer seg fra mørket.

Hvis jeg setter mitt håp til graven, mister jeg all håp i mørket.

Til graven roper jeg: 'Du er min far, min mor, og jorden er min søster!'

Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?

De vil gå ned i døden, mens vi synker ned i gravens mørke.