Job svarte:

Jeg har hørt slike ord før. Dere er bare tåpelige trøstere.

Når vil disse ordene ta slutt? Hva er grunnen til at du svarer slik?

Hvis jeg var i deres sted, ville jeg kunne snakke som dere. Jeg kunne fylle ørene deres med ord og latterliggjøre dere.

Men jeg vil strekke ut hånden min for å hjelpe dere med mine ord, slik at de kan lindre deres smerte.

Selv om jeg taler, lindres ikke min smerte; og hvis jeg tier, gir det meg ingen trøst.

Men nå har Gud overveldet meg; han har ødelagt livet mitt.

Han har reist meg som et vitne; min nød roper ut mot meg.

Hans vrede har revet meg i stykker; han har gnisset tenner mot meg, og min fiende stirrer skarpt på meg.

De åpner munnen mot meg og håner meg; de samler seg rundt meg for å angripe.

Gud har overgitt meg til onde mennesker og kastet meg i hendene på ugudelige.

Jeg var i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og knuste meg; han har gjort meg til sitt mål.

Hans bueskyttere omringer meg; de rammer mine nyrer uten medfølelse; de heller min galle ut på jorden.

Han knuser meg uten opphold; han stormer mot meg som en kriger.

Jeg har kledd meg i sekk over huden min og begravet hodet mitt i støvet.

Mitt ansikt er rødt av gråt, og mørket henger over øynene mine.

Selv om jeg ikke har gjort vold, er min bønn ren.

O jord, skjul ikke mitt blod, og la ikke mitt rop bli oversett.

Selv nå, se, i himmelen er mitt vitne, og min talsmann er i det høye.

Mine venner håner meg; mine øyne gråter til Gud.

Å, om en mann kunne føre sin sak for Gud, som et menneske gjør for sin venn.

For snart vil jeg ta veien derfra, en vei jeg ikke kan vende tilbake fra.