Job svarte og sa:

Hvor lenge vil dere plage meg og kaste sjelen min i usikkerhet med de smertefulle ordene deres?

Dere har ydmyket meg gang på gang; skammer dere dere ikke over å gjøre meg til latter?

Selv om jeg virkelig har syndet, er jeg helt klar over hva mine feil er.

Vil dere virkelig anklage meg for mine feil?

Vit at Gud har påført meg urett og har lagt et nett rundt meg.

Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.

Han hindrer meg fra å gå fremover; på stiene mine har han lagt ned mørke.

Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.

Han omringer meg fra alle kanter, og river bort håpet mitt som om det var et beskytter.

Hans vrede har blitt sterkere mot meg, og han betrakter meg som sin fiende.

Sammen mobiliserer han sine styrker og legger veier mot meg; de beleirer huset mitt.

Mine brødre har sviktet meg; mine nærmeste venner har vendt meg ryggen.

Mine slektninger og kjente har glemt meg helt.

De som bor i huset mitt, og mine hushjelper, anser meg som en fremmed; jeg er blitt en innvandrer i deres øyne.

Jeg roper på tjeneren min, men han svarer ikke; jeg må be til ham.

Min egen ånd føles som en fremmed for min kone, og jeg er en byrde for barna jeg har født.

Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

Alle mine nærmeste venner avskyr meg; de jeg elsket, har snudd ryggen til meg.

Huden min og kjøttet mitt henger på benene mine, og jeg har bare skinnet av tennene mine igjen.

Vær barmhjertige mot meg, mine venner, vær vennlige, for Guds hånd hviler tungt på meg.

Hvorfor forfølger dere meg som om jeg var en fiende, og hvorfor er dere ikke tilfredse med min lidelse?

Å, måtte ordene mine bli skrevet ned! Måtte de bli nedtegnet i en bok;

med en jernpenn og med bly, risset i stein for alltid.

For jeg vet at min gjenløser lever, og til slutt skal han stå frem på jorden;

og etter at huden min har blitt uthult, vil jeg se Gud i mitt kjød.

Jeg skal se ham, og mine egne øyne skal se ham, ikke som en fremmed. Mitt hjerte lengter.

Dere spør: 'Hvordan kan vi forfølge ham?', men roten til dette er i meg.

Vær redde for sverdet, for det er straff for vrede på vei; dere skal vite at det finnes en dom.