Sofar begynner å tale

Verse 1

Så svarte Sofar, Na'ams sønn, og sa:

Verse 2

Mine indre kvaler tvinger meg til å svare, for jeg er dypt opprørt.

Verse 3

Jeg må høre irettesettelsen som gir meg skam, og min forståelse gir meg svar.

De ugudeliges korte glede

Verse 4

Har du ikke visst dette siden mennesket ble skapt?

Verse 5

At skriket fra de ugudelige er kortvarig, og gleden til hyklerne er som en illusjon?

Verse 6

Om hans makt når himmelen, og hodet når skyene,

Verse 7

skal han likevel gå til grunne for alltid; de som har sett ham, skal spørre: Hvor ble han av?

Verse 8

Som en drøm skal han fly, og vil ikke lenger bli funnet; han blir som et syn fra natten.

Verse 9

Øyet som har sett ham, skal aldri se ham igjen, og hans sted skal ikke bevitne ham.

Verse 10

Hans barn skal ikke kunne hjelpe de fattige; deres hender skal ta tilbake det han har stjålet.

Verse 11

Hans bein skal hvile i jorden sammen med hans forfedre.

Straffen for det onde

Verse 12

Hvis det onde smaker søtt i munnen hans, og han skjuler det med tungen,

Verse 13

hvis han holder fast ved det uten å slippe det, men beholder det midt i ganen,

Verse 14

skal hans mat bli til ormegift i hans indre.

Verse 15

Han har slukt rikdom, men må spytte den ut igjen; Gud lar den gå ut av hans mage.

Verse 16

Han skal suge gift fra slanger; tungen til slangen skal drepe ham.

Verse 17

Han skal aldri få nyte bekker av honning og melk.

Verse 18

Han må gi tilbake sitt arbeid uten glede; det blir som å bytte bort rikdom han ikke fikk nyte.

Verse 19

For han har undertrykt og krenket de fattige; han har tatt hus han ikke har bygget.

Den ugudelige menneskets skjebne

Verse 20

Fordi han ikke opplever fred i sitt indre, vil han ikke kunne redde det han lengter etter.

Verse 21

Det er ingen rester av det han har spist; derfor skal ikke hans velstand vare.

Verse 22

Når han er oppslukt av sin rikdom, skal nød komme over ham; vanskelige tider skal ramme ham.

Verse 23

Fyll magen hans; Gud skal sende sin brennende vrede over ham og la den ramme ham.

Verse 24

Hvis han flykter fra et jernvåpen, skal han bli truffet av en kobberpil.

Verse 25

En pil trekkes ut av hans kropp; en skinnende spydspiss kastes ut; frykt kommer over ham.

Verse 26

Alt mørke er skjult for hans hemmelige skatter; en ild som ingen blåser på, skal forbruke ham; det onde skal ramme den som er igjen i hans telt.

Verse 27

Himmelen skal avsløre hans skyld, og jorden skal reise seg mot ham.

Verse 28

Høsten av hans hus skal bli revet bort på hans vredes dag.

Verse 29

Dette er den ugudeliges del fra Gud, den arven som Gud har fastsatt for ham.