Job fortsatte å tale i sin visdom og sa:

Så sant Gud lever, han som har tatt fra meg min rett, den Allmektige som har gjort sjelen min bitter:

Så lenge min ånd er i meg, og Guds ånd fortsatt lever i meg,

Mine lepper vil aldri tale urett, og min tunge skal ikke ytre svik.

Det ville være en skam for meg å rettferdiggjøre dere; så lenge jeg lever, vil jeg aldri gi slipp på min uskyld.

Jeg holder fast ved min rettferdighet og gir ikke slipp på den; mitt hjerte vil ikke fordømme meg så lenge jeg lever.

Må min fiende være urettferdig, og den som reiser seg mot meg, være en ond mann.

For hva kan en hykler håpe på når Gud tar hans sjel?

Vil Gud høre hans rop når han er i nød?

Kan han glede seg over den Allmektige? Kan han påkalle Gud til enhver tid?

Jeg vil vise dere Guds gjerning; jeg vil ikke forhindre at dere får vite hva den Allmektige har gjort.

Dette er en del av de urettferdiges skjebne fra Gud, og arven som voldsmenn får fra den Allmektige:

Dette er en del av de urettferdiges skjebne fra Gud, og arven som voldsmenn får fra den Allmektige:

Hvis hans barn blir mange, vil de dø for sverdet; hans etterkommere vil aldri få brød.

De som blir etterlatt av ham, vil falle døde; hans enker vil ikke felle tårer.

Selv om han samler sølv som støv, og forbereder klær som leire,

så vil den rettferdige kle seg i det, og den uskyldige vil dele sølvet.

Han bygger sitt hus som en beskyttelse mot møll, som en skjerm som en vaktmann reiser.

Den rike legger seg ned, men han blir ikke samlet; når han åpner øynene, er han borte.

Skrik og redsel omfavner ham som flodbølger; om natten feier en storm ham bort.

Østvinden løfter ham opp, og han går bort; den feier ham bort fra hans sted.

For Gud kaster ham bort og skåner ikke; hans sterke hånd tvinger ham til å flykte.

Folk vil klappe i hendene over ham og pipe etter ham fra sitt hjem.