Til korlederen. En salme av David. Herre, du har gransket meg og du kjenner meg.

Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine innerste tanker.

Du gransker min vandring og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier.

For det er ikke et ord på tungen min, men se, Herre, du vet det alt sammen.

Bakfra og forfra omgir du meg, og du legger din hånd på meg.

Kunnskapen om dette er for underlig for meg; den er for høy, jeg kan ikke forstå den.

Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?

Dersom jeg stiger opp til himmelen, er du der; dersom jeg reder mitt leie i dødsriket, se, der er du.

Tar jeg morgenrødenes vinger, og slår meg ned ved havets ytterste grense,

selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg fast.

Og dersom jeg sier: Mørke skal dekke meg, og lyset rundt meg bli natt,

så er ikke mørke mørkt for deg, men natten lyser som dagen; mørke og lys er begge like for deg.

For du formet mine nyrer, du vevde meg sammen i min mors liv.

Jeg takker deg, for jeg er på underfullt vis skapt; dine gjerninger er underfulle, og min sjel vet det godt.

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

Dine øyne så meg mens jeg var i morsliv; i din bok er alle mine dager skrevet opp, før den første av dem kom.

Hvor dyrebare er de tankene du har for meg, Gud! Hvor store er summen av dem!

Vil jeg telle dem, er de flere enn sand; våkner jeg, er jeg fortsatt hos deg.

Å Gud, om du ville ødelegge de ugudelige! Bort fra meg, dere som utgyder blod!

De taler om deg med onde hensikter; dine fiender bruker ditt navn i løgn.

Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg? Skulle jeg ikke avsky dem som reiser seg mot deg?

Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er blitt mine fiender.

Undersøk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg og kjenn mine tanker.

Se om jeg følger vekten av avgudeveien, og led meg på evighetens vei.